Jeg orker snart ikke mer av dette.

Jeg sitter her, helt alene. Alene i det mørke rommet. Ingen ser meg. Ingen som vet hvem jeg er. Liker det sånn. Best å være alene, for da blir man ikke såret eller noen som kan klage på det du gjør. Sitter ved vinduskanten og ser på regnet faller ned på vinduet. Liker det sånn. Har ikke vært på skolen på en stund, fordi jeg er syk. Og jeg vil ikke plage noen med at jeg er syk. Jeg hadde en bestevenn som jeg stolte på. Som jeg fortalte alt til, inntil den dagen hun tysta til mamma om at jeg var syk.

-Denne historien kan noen kjenne seg igjen i. Jeg kjenner meg en del igjen i denne i historien.
-Om du mener denne historien er "drøy" så trenger du ikke å lese mer av den.
-Du leser på eget ansvar og helst ikke for de minste.
-Kan inneholde vold, seksualitet, veldig mye negative tanker inntil en veldig hyggelig gutt dukker opp;)