"Er du sikker på at du er klar for dette? Xùn kan nok fullføre oppdraget alene hvis du føler deg nervøs, med nytt våpen og alt..." Měi så ut som om hun kunne eksplodere når som helst. "Om jeg er klar!? Jeg ble født klar!!!" Da hun så hvor rolig Xùn var i forhold til henne, rødmet hun litt og klarte å få roet seg ned. "Advarsel! Advarsel! Ankommer destinasjon. Luke åpnes om 10 sekunder, og fallet til den lysegrå bygningen er 9658,7 meter langt. Stå bak den røde stripen til luken er helt åpnet. Om luken ikke åpnes, trykk på den gule knappen til høyre. Husk våpen og fallskjerm, krigere!" Et par sekunder senere åpnet luken i luftskipet seg, og det føltes som om den kalde lufta kalte på Měi, som om oppdraget tryglet om å bli gjennomført. Hun så bort på Xùn, som nikket til henne, og hun nikket like selvsikkert tilbake. Med ett hopp, så var de på vei stupende inn mot bygningen. ---------------------------------------------------- Litt praktisk informasjon. Denne boken inneholder vold, noe som ikke er passende for alle lesere. Hvis du mener at dette inngår deg, vennligst styr unna denne boken. Hvis ikke, kos deg med boken og føl deg fri til å gi meg kommentarer på hva jeg kan gjøre bedre! Jeg setter veldig pris på sånt. Boken er tross alt under redigering~ Heh, og unnskyld at jeg bytta på årstallet... det ble bare noen konflikter med det jeg hadde!