Jeg så Erik rett i øynene. Blikket hans var alvorlig. Men likevel var det det vakreste jeg noen gang har sett. Øynene hans var nesten som hypnose, med en gang man så i dem var man fortapt.
-Wendy?!
Jeg hadde vist ikke fulgt med i samtalen vår.
-Hva?
Han himlet med øynene.
-Jeg mener det, hva er det?
Han lo en kort latter.
Jeg begynte å bli irritert. Var det noe galt med meg?
Han så på meg med store øyne og bøyde seg mot meg. Han tok hendene ved siden av hodet mitt. plutselig ble øynene hans helt svarte og fikk plutselig to huggtenner, skarpe som haitenner. Han bøyde seg over halsen min og bet.