Kjenner vi egentlig noen som helst, eller er vi alle bare skuespillere i våre egne liv? Og hvis vi ikke kjenner noen, hvordan kan vi da vite hva som skal til for å finne kjærlighet?
Dette er en kort novelle om Fru dilla som få vet hvem er. Det virkelige navnet er glemt i det hun forsømte seg selv og sine behov. Hun levde med andres behov langt og stresset seg i hjel for at alle andre skulle ha det bra, men hva med henne selv? Hadde hun det selv bra?