Leslie visste ikke mye, hun var 17 og foreldreløs. Moren og faren døde i en brann, det var i allefall det alle fortalte henne.
Lazyls ruvende skikkelse viste seg i døren og jeg rygget usikkert bakover. Han var større enn vi trodde. Da han kom i døråpningen bråstanset han, han stirret på meg. "Miranda", hvisket han og strakte frem hånden for å røre ved meg. "Hæ?", pep jeg og spilte dum. Jeg grep tak i armen til Marco, og gjemte meg litt bak han. "Neimen Lazyl da", sa Jasmin irettesettende til han. "Du skremmer jo den stakkars jenta med din ufine oppførsel. Du må slutte å tenke på Miranda", snerret hun på slutten. "Du ser jo at hun bare er en liten jentunge, hold fingrene unna henne"
En katastrofe er ikke definert av de som opplever den på lang avstand, men av de som overlever og lever i dens kjølvann. Dette ble Olav alt for kjent med i det han befinner seg i en verden som bare kan beskrives med to ord: Rene Helvette. Moraler blir satt på spill når han og hans venner blir tvunget til å skrape sammen rester for å klare seg til neste dag i et desperat forsøk på å overleve kjølvannet av virusangrepene. Hva gjør du når fienden ikke sulter, sover, tenker eller frykter?