Det synlig men usyling

Jeg gjør det hver dag, Jeg sier til meg selv at alt går bra. Men er det virkelig det jeg føler eller er det noe jeg forestiller meg, sånn at alt skal gå bra. Er sannheten alltid noe det man vil høre? . Vi ser at noen har det vondt istedenfor å hjelpe person heier

vi på han, og når han snur ryggen til ler vi av han.
Hvordan skal jeg lære?, hvordan skal jeg vite... det er noe jeg kanskje kommer aldri til å vite.

det er ingen som kan redde meg enn meg selv, jeg sier det hver dag. ja jeg gjør det. men likevel ingen høre stemmen min, min bønn, mitt skrik, min rop.

Jeg føler meg inn i en box som ingen kan åpne enn meg selv.

Uansett om jeg gråter, skriker, de kommer ikke til å høre.
kommer det til å gå bra? igjen lyver jeg til meg selv.
Er det noen som kommer til hjelpe meg eller redde meg?. sannheten er at jeg er alene ingen føler det jeg føler.

De ser det på meg.
Men kan ikke se det inne i meg.
I mitt hjerte hva jeg føler.
jeg ser på dem, de ser på meg,
vi spiller spill, gir blikket. ønsker hverandre det gode og ikke det onde.
Men hvem vet virkelig hvordan vi føler det uten deg og meg?

De ser det på meg.
Men kan ikke se det inne i meg.
I mitt hjerte hva jeg føler.
jeg ser på dem, de ser på meg,
vi spiller spill, gir blikket. ønsker hverandre det gode og ikke det onde.
Men hvem vet virkelig hvordan vi føler det uten deg og meg?