Bak den blå himmelen

Bladene falt sakte ned på bakken rundt meg. Det var skikkelig høstidyll. Røde, gule og oransje blader, la seg på de grønne gresset som omringet meg. Ingenting er bedre enn høsten, hvis du spør meg så klart.
Men når man snakker om hvor fint man har det, så må det selvfølgelig begynne å regne. Er det ikke så? Så i stedet for å gå over den fine grønne plenen, som var nesten dekt av blader, så løp jeg nå korteste vei til nærmeste tak. Og som om saken ikke skulle bli noe bedre, så begynte det å pøse store regndråper, som man ikke kan komme seg unna.
Kliss våt kom jeg meg inn på nærmeste kafe.. og der så jeg deg.
~~~~
Alle rettigheter forbeholdt @MariTrampe og @Emvofe