La det snø

Sjalet mitt blåste i den kalde vinter vinden, der jeg lå i bak gaten. Alt var svært utydelig ettersom brillene mine ble knust i angrepet. De hadde tatt alt, jeg kjente at halsen min var sår og at tårene presset på. Hva skal jeg gjøre? Tenkte jeg. Alt er vekke.... Den fillete jakken min krøllet seg opp, når jeg tok beina mine nærmere kroppen. Så kaldt, men det føltes godt. At den kalde luften med spor av snø, blåste kraftig gjennom håret mitt. I et øyeblikk, nei i flere timer så jeg opp i den mørke himmelen, som var dekket av skyer. Bak gaten var tom, og jeg kunne ikke se en sjel. Men plutselig hørte jeg en mørk, og beroligende stemme. "Hei, går det bra med deg?"