Believe(Norwegian)

Jeg lå på den utslitte madrassen min. Drømte om hvordan livet mitt hadde vært hvis jeg bare hadde hatt råd til å gå på skole, men jeg skulle aldri få sjansen til det. Familien min er fattig og levebrødet vårt var kornåkrene. Vi hadde ikke mye, men vi har ihvertfall et tak over hodet. Mange av venninnene mine sover i ødelagte telt de deler med hele familien. Huset vårt er ikke mye å skryte av. Det er lite med tre rom. Et skittent bad, et rom hvor vi spiser og ett hvor vi sov. Her i Pakistan er det ikke noen jobber man kan tjene godt på hvis man er som meg. En liten, spinkel jente i en alder av tolv med en familie som driver et lite landbruk.

Jeg drømmte om å bli en menneskerettighetsforkjemper. Jeg vil kjempe mot fattigdom og nød, men den drømmen er på dødsleiet. Men jeg gav ikke opp da stormen kom. Den tok huset vårt og marken vår. Den ødela alt vi hadde kjært. Den tok vår føde, den tok vårt hus.
Den tok min familie sine liv.