Jeg satt på trappa og kikket ut over den endeløse plenen. Minnene strømmet tilbake. Tre år tilbake hadde jeg aldri kunne tenkt meg noe sånt. At det som hadde vært noe så godt, kunne bli noe så sårt og vondt. Jeg åpnet jakkelommene mine, gravde hendene mine dypt ned i de. Det lå noe hardt i den ene lommen, jeg tok det ut. Det var ett smykke, det siste han ga meg . Han som alltid skulle være der for meg og støtte meg. Han som alltid hadde hatt en stor plass i livet mitt, var nå borte. "faen!", skrek jeg. Jeg kastet smykket ned i grusen. Det smallt og delte seg. Jeg plukket det opp igjen, i frykt for å ha ødelagt det. Da jeg tok det opp så jeg at det ikke var ødelagt, men det hadde åpnet seg. Det var ett smykke med ett bilde av meg og han i. Bildet ble tatt for tre år siden da vi var på ferie i Kypros. Det var bare to dager før pappa ble syk.All Rights Reserved
1 part