Mitt navn er Malia, jeg er 17 år og bor sammen med mamma, pappa døde i en bilulykke for 7 år siden og jeg har ingen søsken, men jeg har verdens beste venn noen kan få, Caroline. Hun er nok en av de aller sprøeste du vil møte men når du blir kjent med hun er hun helt fantastisk. Vi holder oss unna skolens trio. Det er vel fordi vi kanskje er redde for dem, men uansett vil vi ikke havne inn i noen form for drama og de virker ikke så veldig hyggelige heller. Så det er vel egentlig likeså greit. Men en dag skjer det noe uforventet...
Han så på meg med mørke øyne og presset meg hardere inn til veggen. Det gjorde vondt, men det harde grepet han hadde rundt håndleddene mine løsnet ikke. Øynene var så mørke og så fulle av hat, de gnistret. I det øyeblikket han så ned på leppene mine visste jeg at jeg hadde gjort en feil. En stor feil.