Fall over and over again

Herregud jeg aner ikke hvor jeg er lenger! Jeg måtte komme meg bort fra alt og alle så jeg løp ett stykke til jeg ble sliten, da gikk jeg litt før jeg løp igjen. Sånn har det gått i hvem vet hvor lenge, en stund. Likevel fortsetter jeg bare å gå, håper at det snart kommer en bil.
Siden jeg for en gangs skyld skulle være heldig kom det etterhvert en bil. Jeg vinket og verivet med armene til de tror stoppa. Det kom ut en gutt som jeg tror var på min alder. "Hva gjør du her ute alene?" sa han spørrende. "Jeg vet ikke" små lo jeg. "Håper at det kommer noen som vet hvor vi er tror jeg" han lo. "Vil du sitte på?" jeg nikket og gikk bort til han. "Danu, join jentene!" en gutt hoppa i setene bak. Det var en 7 seter, 2 forran, 3 imidten og 2 bak(inntil hverandre). Han satte seg i midten så jeg kunne sette meg inn. "Jeg er forresten Isac, forran er faren min Fredi og søstra mi Ava, det er Lasse" sa han og pekte på gutten som satt på den andre siden av han. Bak er Tami, Nora og Danu"avsluttet han