De satt der i går og de sitter der i dag. De nekter å spille og de nekter å gå ut.
Fiolinistene i skapet.
Ja, du lurer vel på hvorfor det er fiolinister i skapet. Jo. Vi, orkesteret, Petter, Snorre, Kasper, Lina, Margrete, Magaret, Tuva, Mina, Selma, Sofie, Mille, Milla, Brita og jeg, selvsagt, jeg er Mie, ville tulle med ei som heter Hanna og ei som heter Janna, vi skrev en liste over ting vi kunne gjøre.
Vi ble enig om at vi ikke skulle bruke hele lista.
Alle tok dette veldig seriøst assa og jeg visste det var for godt til å være sant. På onsdag gikk jeg inn i øvingsrommet til orkesteret, guttene sto og kastet på noteboka til Janna, vi ble enige om å ikke ta tingene deres. Jeg gikk opp til dem og sa at jeg var ledig og at de skulle kaste til meg. Når jeg endelig fikk boka sa jeg, ti stille! serr? hvordan kan dere være så ekle mot Janna? Og jeg gikk å ga henne boka. Jeg så at hun gråt, men hun var ikke den eneste, Hanna gråt også. Jeg gikk sakte mot Hanna.
Tutti i diritti riservati