Finally my turn

Det var alt jeg greide å tenke på. Alt jeg hadde... Alt som var mitt på skolen og på fritiden var nå vekke og forlatt. Alt jeg greier å tenke på er den forferdelige setningen som går om og om igjen inni hodet mitt. Det var som om at livet mitt raste sammen. Der stod han rett foran meg og sa det rett til meg:

Jeg gir faen i deg Josefine.

Jeg kunne ikke bo her lengre. Jeg orket det bare ikke, greide det ikke. Bare måtte komme meg vekk.