Jeg har aldri sett på ham før, ikke lagt et eneste blikk på han. Selv hvor lite han snakker, vet alle hvem han er.
Eller, alle tror de vet hvem han er.
Jeg vet han går i mørke klær, ikke nødvendigvis svarte.
Jeg vet han ikke snakker, men har sett han gjøre det gjennom handlinger. Ikke ord.
Jeg vet han har et dårlig rykte og står frem som en skikkelig dust, men hva om han ikke er det?
Nysgjerrigheten prikket i meg over å få klørne i å finne ut hvem den egentlige Xander Draydon er, og jeg kunne ikke holde meg unna ham stort lenger. Jeg har alltid ville løse gåten, rett og slett bare finne nøkkelen inn til livet hans, men hvordan kan jeg når han ikke vil ha noe med meg å gjøre?
Xander Draydon, han som ikke har noen meninger om noen som helst, hater meg muligens.
Virkelig hater.
Hvordan han begynte å hate meg, er en helt annen historie.
Han så på meg med mørke øyne og presset meg hardere inn til veggen. Det gjorde vondt, men det harde grepet han hadde rundt håndleddene mine løsnet ikke. Øynene var så mørke og så fulle av hat, de gnistret. I det øyeblikket han så ned på leppene mine visste jeg at jeg hadde gjort en feil. En stor feil.