OPPDRAG: Babyprosjekt med drittsekken
  • Reads 27,369
  • Votes 1,915
  • Parts 18
  • Reads 27,369
  • Votes 1,915
  • Parts 18
Ongoing, First published Nov 20, 2015
«Ikke forlat meg.» Theodor dropper kniven som han holder i hendene sine. Det drypper blod nedover haken hans, men han ser ikke ut til å bry seg om det. Fokuset hans er kapret ene og alene av meg. Han dytter noen hårstrå fra ansiktet mitt, og plasserer hånden sin på kinnet mitt. «Jeg kommer aldri til å skade deg», hvisker han hest med et snev av tristhet i stemmen. Blikket mitt flakker mellom Theodor og gutten bak ham som kjemper for sitt siste åndedrag. Jeg bør rømme. Jeg bør ikke elske ham. Jeg bør lyve. Men jeg klarer det ikke.

*

Møt Avena Wyatt.Hun er stille. Hun er pen. Hun er fyrig og sprelsk.

Møt så Theodor Maddox. Han er høylytt. Han er kjekk. Han er utadvendt og selvgod.

Som alltid fører det ene til det andre og begge ender opp med å krysse veier, som vil sette dypere spor i deres liv, enn de selv oppfatter. Hva vil skje når Theodors turbulente liv mikses sammen med en gråtende baby og Avenas dystre fortid bryter ut fra gjemmestedet sitt? Hvordan vil disse radikalt forskjellige tenåringene klare å håndtere følelsene sine og alt det som måtte innebære med å bli voksen?


[Et større utdrag finnes i første del]

20/11/2015: lagt ut
26/11/2015: #6
03/12/2015: #4
06/12/2015: #3
15/12/2015: #1
All Rights Reserved
Sign up to add OPPDRAG: Babyprosjekt med drittsekken to your library and receive updates
or
#1tenåringer
Content Guidelines
You may also like
You may also like
Slide 1 of 10
143 cover
FØR DET ER FOR SENT cover
USYNELIG cover
new rules ✓ cover
The Bad Boy Game | ✔ cover
Dagboken cover
Arfid cover
De Brune Øynene cover
Just A Bet cover
nyctophilia cover

143

8 parts Ongoing

Jeg faller. Jeg faller så jævlig hardt. Grusen knaser idet jeg beveger meg mot han, men med engang benet mitt skal trokke over målstreken faller jeg igjen, og igjen, også enda engang, helt til jeg er så langt nede at det ikke går an å falle lenger. Jeg åpner øynene mine og ser de to guttene stå foran meg. Nervøst svelger jeg før jeg åpner munnen, sekunder fra å finne ut sannheten. "Elle, melle deg fortelle Skipet går ut i år Rygg i rand, to i spann Snipp, snapp, snute du-er-ute!" Handa mi skjelver idet pekefingeren min beveger seg i retning hans. Det er da jeg innser at det er han jeg vil ha, men nå er det for sent. _________________ 143 er en historie som er bygget opp på tre grunnlag: mobbing, kjærlighet og tilgivelse. I boken møter vi Mini Amber Edison, som må ta viktige valg angående fortiden sin. Hun strever hardt for å glemme, men uansett hva hun gjør forsvinner det ikke. Til slutt innser hun at den eneste utveien er igjennom tilgivelse, noe vi alle kan lære av.