- Christine har alltid vært en stille og mystisk person. Lite sosial, og kun én venn. Da hun får vite av faren sin at de skal flytte, blir livet frustrerende. Hun blir nødt til å forlate hjembyen, og alt det kjente. Da det virker som om alt håp er ute, kommer en viss person inn i livet... ::: Jeg har sett ham før, et eller annet sted. Noe ved ham virker kjent. Jeg vet ikke hva, og jeg vet ikke hvorfor. Jeg betrakter ham en god stund, i stillhet. Jeg prøver å se på ham hva som virker så kjent for meg. Øynene, håret, kroppen, hva som helst. Han har tydeligvis lagt merke til at jeg stirret på ham, for et glis brer seg over munnen hans. Idet jeg kikker bort på ham igjen, flyttet han blikket sitt ned mig bakken. En svak rødfarge kommer til syne i kinnene hans, og jeg kan se han rødmer. Plutselig faller alle puslespillbitene på plass i hodet mitt, og jeg gisper. Kan det være ham? Umulig. Trodde jeg. ::: Livet er som en straffe, hva enn slags sport du spiller og hvilket lag du spiller for. Du kjemper for å nå noe, en straffe, et mål, en glede. Du starter på bunn, og jobber hardt oppover. Som regel vil laget ditt støtte deg, og målet vil oppnås raskere. Andre ganger må du klare deg på egenhånd, og det er her presset kjennes. Alt presset du føler på deg. Hva som kan skje og ikke skje om du ikke klarer å levere. Hva som vil skje med deg, hva som vil skje med laget. Hva som vil skje med målet. Målet kan alltid nås, med hardt arbeid. Mye hardt arbeid, tålmodighet og vilje. Fysisk og psykisk styrke. Trening. Treningen hjelper deg med å levere bedre, og raskere. Og når målet er nådd, føles glede. Gleden av å oppnå målet, gleden av å levere for laget. Gleden av å vinne. :::
3 parts