Jeg levde et helt fantastisk liv. Jo, det er jo klart at jeg hadde dårlige dager, men hvis vi ser bort ifra disse dårlige dagene, så var livet mitt perfekt. Jeg var populær, jeg fikk gode karakterer, jeg hadde en utrolig kjekk kjæreste, og noen helt viduderlige venner. Jeg trodde at dette skulle vare livet ut, men jeg tok feil. Alt endret seg den dagen han flyttet inn til huset vedsiden av oss. Han med det mørke, bustete håret. Det flørtete smilet, og øynene som bare lyste. Jeg kunne ikke slutte å tenke på han, uansett hvor mye jeg prøvde.