Hvorfor Ikke?

jeg heter mia har akkurat flyttet. Jeg er ny på dette stedet, ingen jeg kjenner eller steder og være på. føler meg veldig alene, det er ikke noe nytt jeg var alltid den stile jenta på de gammel stilen selv om jeg kjente alle som bodde der.

Det ringer inn og jeg luper rundt i gangene får å finne klasserommet. Har kunst & håndverk første time noe som jeg gleder meg til.

Alt blir het plutselig svart, så hører jeg noen som som sier svakt au. Fuck jeg løp ned noe første daggen bra jobba! «Sorry, jeg skulle bare finne kunst & håndverk romet, jeg er ny btw» sier jeg nervøst når jeg ser hvordan fyren jeg løp ned så ut. Han hen lyst blondt hår og is blå øyne.
Han ser på meg med sinte øyne, «det er her. Ser du ikke» sier han med en lit iritter stemme.

Husk det du sa til deg selv i dag du skal ikke være pyse lengere.
Jeg se på han med små sinte øyne «har bra syn jeg, men har du det da?» sier jeg lit frekt. Han gliser lit og hjelper meg opp. Jeg går inn i klasserommet og skvetter til når jeg kjenner noen slå meg hardt på rompa, jeg snur meg kjapt og ser at det var de gutten som jeg løp inni som slo meg meg. man kan høre han le lavt i gangen mens han kommer inn i klasserimet og setter seg ved siden av meg!!! alle i klasserommet snur seg og ser på oss. som om jeg hadde mistet tippen eller noe.

_________________

detter er min første historie inne her.
håper der kommer til å like den, og sorry om det er mye skrive feil.
slik så dere vet jeg har dysleksi som betyr lese og skrive vansker. så det er grunne til at det kan stå feil noen steder.

men bare stem slik slik sta andre også kan se denne.