Tredje kapittel i diktsamlinga Psykedeliske Dikt om Morgendagens Sorger Kapittelet tar for seg barndomstimen og dens altfor hurtige glipp Psykedeliske Dikt kan kjøpes hos din foretrukne bokhandel - som ARK Bokhandel: https://www.ark.no/boker/Andreas-Syrstad-Collins-Psykedeliske-dikt-om-morgendagens-sorger-9788293827160

En sulten katt

Hva jeg ønsker å fortelle mitt eget hode

He walks alone through rain-soaked streets and empty nights, a shadow drifting further from the world that never noticed him leave. Time folds around him, silent and cold, as he slips deeper into the quiet ache of being forgotten. No one speaks. No one sees. And yet-something lingers. A presence, barely there, like a memory that never belonged to him. A voice he hears only when he's closest to disappearing. A breath that meets his own just before he forgets how to take another. This is not a story of being saved. This is a story of remembering the fragile thread between breath and breaking. Of what it means to stand at the edge of goodbye- and to be met, gently, by one last hope. A whisper of light in the darkest hour. A quiet answer to the question: "How to save a life that no longer believes it deserves to live."

Idk, dikt, les om du vil Ik jeg alt har en dikt bok, men skrev han for sånn to år siden og jeg er jo ikke akkurat den kidden lenger, så ny bok Legger det ut på nytt att av samme grunn som forrige - ditta ble skrevet i sånn 2019 hvor jeg gikk igjennom en ~del~ ting, så om noen leder det går det mye bedre nå-

vi skal leve, ikke eksistere

Just some thoughts and stuff when it hits me🖤 A lot of this will propobly be somewhat chaotic and come from emotions like sadness, anxiousness, and so on. Therefore if you're easily triggerd by such, please take care of yourself and don't read this ;) However if you do read this, feel free to comment and vote, it would be one of the small joy's in life for me. ❤️ I'll be adding new pieces every now and then. There will be some English and some Norwegian, depending on the thought/poem I'm writing down. All love, Stine

Denne diktsamlingen er enkelt sagt en visitt i mitt hode. Fokuset er fordelt mellom følelser av flere typer og opprinnelser; jeg skriver om det som gjør enkelte perioder av livet tunge og bitre, og jeg skriver om å finne håp midt i det hele. Jeg skriver om å finne og miste sin egen stemme. Jeg skriver om ting som ligger mellom himmel og jord - og noe av det som ligger utenfor. Mitt håp er at du finner minst ett dikt som virkelig snakker til deg. Takk for at du ofrer noe av tiden din for å lese mine dikt. Med det sagt, kan du gjerne nå ut til meg dersom du trenger noen å snakke med. Jeg er her for alle og enhver.

Mens noen av diktene er preget av håpløshet, melankoli og sorg, er andre optimistiske og håpefulle. Så legg et varmt teppe om skuldrene, lag deg en kopp te, og gjør deg klar til å slippes inn i en virvelvind av følelser og tanker. -~÷=+×+=÷~- Konstruktiv kritikk blir satt stor pris på (så lenge det blir presentert på en respektabel måte), så dersom du har noen innvendinger og/eller tilbakemeldinger, ikke nøl med å dele dem med meg. Jeg er også her for dem som ønsker å snakke, selv hvis det ikke angår denne diktsamlingen. Jeg er evig takknemlig for at du har valgt å lese akkurat denne diktsamlingen i mylderet av andre diktsamlinger der ute. Tusen takk.

Et hjertekjærende dikt. En fortelling om min tilværelse. Et sant øyeblikk.