Om det å ikke vite hvor man hører til og hvor man vil. Forventninger fra familie og venner. Og hvordan det av og til bare er nødvendig at man kobler helt av, og lever et normalt tenåringsliv.
Livet mitt har ikke alltid gått på skinner. Det er alltid opp og nedturer. Spesielt når det alltid er media i nærheten, og jeg nesten ikke har privatliv. Kan jeg finne meg selv? Kan jeg som kjendis leve et normalt tenåringsliv?
Jeg er Emilie. Femten år. Så lenge jeg kan huske har det alltid vært et kamera eller en journalist i nærheten. Mamma er en suksessfull skuespiller og har spilt i mange store filmer. Selv har jeg spilt hovedrollen i en stor film, og hatt flere biroller i andre filmer. Pappa er en anerkjent motedesigner og veldig opptatt av at jeg og mamma har på oss de riktige klærne. Det er alltid han som bestemmer antrekkene våre. Ingen av foreldrene mine har så mye tid til meg, men til gjengjeld har jeg møtt flere store filmstjerner og artister. Jeg har også vært med på mange premierer og gått sammen med mamma på den røde løperen. Men alt dette er deres liv, ikke mitt.
For hva er det egentlig jeg ønsker? Kan jeg oppleve hvordan det er å ha et normalt tenåringsliv?
(Kort historie) TW. Handler om både selvskading, mobbing og selvmord osv...
Hovedpersonen blir mobbet/sliter mye med depresjon. Blir glad hvis du vil lese. Skrev selve historien for mange år siden, så beklager at den ikke er så perfekt. Tips tas imot med takk! Ja, jeg vet det er korte kapitler