Sitter her som så mange ganger før

En mann sitter på taket og ser utover byen, tenker.
Han satt som så ofte før. Han tenkte på det som hadde skjedd får så lenge siden, men han kunne ennå huske det som om det var i går. Natten lå som et mørkt teppe av fløyel rundt ham der han satt på taket. Byen sov, men han kunne skimte sollyset i horisonten. Hadde det gått så lang tid? Tydeligvis, han hadde sittet og tenkt hele natten, på henne og alt som hadde skjedd. Han kunne ennå fremkalle henne i detalj får sitt indre øye.
Ikke spess lang, men verdt å lese