Køen

Det var en kald vinterdag i november, og vi stod lina opp her en etter en, i håp om å få noe som kunne mette magen i kveld og de neste dagene. Jeg var iskald fra topp til tå, og hadde mistet følelsen i venstre stortå for en time siden. På rekka stod det for det meste utlendinger som meg selv, men det var en eller to norske statsborgere vi hadde sett før stille seg foran døra til Blå Kors. Det var en ting vi alle hadde tilfelles. Alle var skrubbsultne. Noen hadde kanskje en familie hjemme som ventet på at en mor, far eller storesøsken skulle komme hjem med i alle fall en brødskorpe i hånda.