Han snudde seg. Sakte men sikkert datt blikket hans på mitt. Og øynene våre møttest. De brune øynene hans glimtet, men han snudde seg brått i det Carmen kom inn døren. Det gikk en stund før han så på meg igjen. Lenger denne gangen. Jeg bare stirret tilbake. I frykt om at han skulle snu seg. Han var så vakker. Det gylen brune, litt krøllete håret. Den høge og veltrente kroppen. De perfekte øynene, og den perfekte stilen. Det gikk en stund før han snudde seg, og øynene hans datt forsiktig vekk fra mine. Det ble tomt.