Det er som at alt jeg gjør leder meg tilbake til han. Minnene som er stuck i hodet mitt, forsvinner de aldri eller? Hvordan kan jeg komme meg videre når hjertet mitt bare tilhører han? Jeg elsker han, jeg elsker han så mye.. Men elsker han fortsatt meg? Han sa at han alltid kommer til å være her for meg, men hvor er han?.. Selv om vi hadde et distanseforhold på 7timer så har jeg alltid følt at han var her med meg, han fikk meg til å føle meg så trygg! Han var mitt beste side av meg selv, den siden som gjorde meg så lykkelig, den siden jeg var stolt over.. Men distansen var så vond. Å savne han så fryktelig mye drepte meg innvendig. Men hvorfor er det en liten del av meg som vil være hans? Hvorfor kan jeg ikke bare gi slipp og finne meg noen bedre?
Etter at Johanna, 16, finner ut at kjæresten har vært utro bak ryggen på henne med erkerivalen hennes, Julie, bestemmer hun seg for å legge bort kjærlighetslivet for en god stund, helst for alltid. Hun bestemmer seg for å flytte fra Bergen til Oslo, for å glemme alt og alle der. Hun flytter inn i et kollektiv med tre andre. Men med en dritkjekk gutt på 18 i leiligheten blir ikke hennes løfte til seg selv like lett og holde...
-
"Jeg kan ikke men jeg må!"