Har du noen gang sett på at personen du er mest glad i lider uten at du kunne gjøre noe med det? Sett henne bli en ny person, en person som du vanligvis ville ha hatet, men allikevel måtte støtte henne fordi hun er din bestevenn? For det er jo sånn vennskap skal være, de skal alltid støtte hverandre, gjennom godt og vondt, til døden skiller de an. Det er først etter forandringen jeg innså hvor avhengig jeg var av henne. Vi henger sammen som et gammelt par, den ene gjør den andre hel.
Dette er dagboken til en karakter jeg har kalt Ophelia. Hun er ikke som andre, men dagdrømmer mye. Dagboken er skrevet i Ophelia's ord og mest som en øvelse for meg selv. Jeg deler for de som måtte finne glede eller hjelp i Ophelia's lille dagbok.