Toget er borte

Toget er borte (dikt)

Toget kastet meg av
Det kjørte så fort
Et lydløst sus
Og vipps var det bort

Mellom to stasjoner,
Forbi mange stopp
Vet ikke hvor
Jeg har endt opp

Har sittet her lenge
Det føles ikke sånn
Skulle gjerne hatt
En hjelpende hånd

Jeg er usynlig
Ropene er stille
Får ikke gitt beskjed
Er ute av spillet

I sprekken av verden
Her sitter jeg
Med fremmed terreng
På alle sider av meg

Toget er borte
Men turen var lang
Humpete, bråkete,
Rolig en gang

Jeg tviholdt i setet
I svinger og dump
Til tider også
Satt på en klump

Det forutsigbare toget
Med forventet rute
Har kastet meg av
Nå er jeg ute

Må finne en vei
Et eget spor
Men hvordan gjøre det
Hvor er det jeg bor?

Det ser ut som alle
Vet hvor de går
Timer blir dager
Dager blir år

Hvor er det jeg skal?
Kan ikke se
Toget det visste -
Jeg gjør ikke det