Jackson POV
"Hope, vent!" Ropte jeg på henne. Hun snudde seg mot meg og det samme gjorde venninene hennes, Julie, Isabell og Nicole.
"Hei! Jackson" Sa Hope og smilte da jeg klarte å ta dem igjen.
"Ehm... Kan jeg gå med dere?" Spurte jeg og begynte å rødme litt.
"Ja, selvfø-"'
"Hvorfor det da?" Avbrøt Isabell Hope. Hope så irritert bort på Isabell mens de andre jentene bare fniste.
"Uhh... Fordi jeg har ingen å gå med" sa jeg litt usikker.
"Aww... Har Jackson fått et crush på Hope?" Spurte Isabell og kløyp meg svakt på kinnet.
Hva søren?
"Kanskje jeg har det" sa jeg og krysset armene. Alle ble stille, men etter noen sekunder så begynte jentene å le mens Hope bare rødmet og smilte litt.
"Greit, du kan gå med oss" Sa Isabell og prøvde å slutte å le. Jeg bare himlet med øynene så gikk vi til skolen.
***
Jeg var ved baseballbanen og så på noen spille. De var veldig gode. Jeg husker da jeg og pappa spilte baseball da jeg var litt mindre, men etter at jeg fikk kreftene så hadde vi ikke tid til det lenger. Han var hele tiden beskymret for hva jeg skulle gjøre med kreftene mine. Noen ganger så skulle jeg ønske at vi hadde en sånn far-og-sønn tid. Jeg kjente noe hardt på brystet mitt.
"Oi, unnskyld! Gikk det bra?" Spurte en gutt som hadde baseballklær på seg.
"Jada, det er ikke din feil" sa jeg.
"Carter Reynolds" sa han og rakte hånden til meg.
"Jackson Knight" sa jeg og tok imot hånden hans.
"Så, spiller du baseball?" Spurte Carter.
"Jeg gjorde" Sa jeg.
"Du burde begynne, det er bra miljø her og du kan få møte vennene mine" sa han og smilte.
"Kanskje. Får se" sa jeg.
"Kult, bare så du vet det så er vi Bro's nå, greit?" Sa han.
"Ja, klart. Bro" sa jeg og smilte.
"Jeg får vel gå tilbake tilbake til banen da" sa Carter.
"Ja, vi ses da Bro" sa jeg.
"Ses Bro" sa han og gikk tilbake til banen. Jeg gikk videre til basketballbanen. En ball trillet mot meg. Jeg tok den og så opp på målet. Jeg var 3 meter unna målet. Skal jeg prøve å skåre? Jeg holdt ballen med begge hendene mine. Jeg siktet på målet. Ok, Jackson. Pust inn... Så ut. Jeg kastet basketballen i basketballkurven. Jeg traff!! Jeg traff! 3 gutter begynte å klappe.
"Herlig mål!" Sa en av guttene. Jeg bare smilt å så på dem.
"Hvor har du lært det det?" Spurte den samme gutten.
"Ehh... Bare noe tilfeldig" sa jeg.
"Jeg heter Daniel" sa han.
"Jackson" sa jeg.
"Og de to heter Leo og Finn" sa Daniel og pekte på de to guttene.
"Hyggelig å møte dere" sa jeg. De smilte. Det ringte inn og vi måtte inn til timen. Jeg hørte en gutt som skrek. Gutten hørtes sint ut. Jeg gikk der hvor jeg hørte stemmen. Det var en gutt som holdt en annen gutt mot skapet.
"Hvor er penga mine!" Skrek han gutten som holdt fast den andre gutten. Jeg løp mot han gutten som skrek mot han andre gutten og slengte han ned på gulvet.
"Hva søren driver du med?" Spurte jeg sint og så ned på han. Han bare løpte sin vei. For en pyse azz.
"Går det bra eller?" Spurte jeg og så på han gutten som ble holdt fast på skapet.
"Ja, takk for at du reddet meg. Jeg bare hater den dusten Josh" sa han.
"Hva heter du?" Spurte jeg.
"Gabe og du?" Spurte han.
"Jackson, men vi burde skynde oss til timen. Vi er 10 minutter for sen" sa jeg. Han tok på seg sekken så løp vi til klasserommet og gikk inn.
"Dere er sene og grunnen er?" Spurte en mann som sikkert var læreren. Jeg og Gabe så på hverandre så, så vi på læreren igjen.
"Du skjønner... Vi... Vi hørte ikke ringeklokka ringe" sa jeg.
"Tror du ikke at jeg har hørt det før? Sett dere ned!" Sa læreren. Fy søren. Han har våkent opp på feil ben azz. Jeg og Gabe satt sammen på en ledig plass.
"I dag så ha jeg fått beskjed av læreren at alle må skrive under på hvilken sport dere skal begynne på! Jeg deler ut arket så må dere krysset over hvilken sport dere skal bli med på" sa læreren. Han begynte å dele ut arket.
"Å nei!" Sa Gabe og sukket tungt.
"Hva er det?" Spurte jeg.
"Jeg er så dårlig på sport! Jeg dummer meg alltid ut. Engang da jeg skulle sparke en fotball på målet så sparket jeg istedenfor en gutt på benet" sa han og sukket igjen. Jeg begynte å le litt av tanken på at han klarte å sparke noen på benet istedenfor ballen.
"Det er ikke så ille. Det har skjedd med meg før" sa jeg.
"Jasså? Engang da jeg jeg skulle hoppe fra stupet i 5 meteren så mista jeg badebuksa på vei ned" sa han og krysset armene. Jeg begynte å le igjen. Hva søren? Hvordan klarte han å gjøre det? Jeg fikk et ark på bordet. En av disse sportene måtte man velge mellom:
1. Håndball
2. Bryting
3. Basketball
4. Fotball
5. Svømming
6. Baseball
7. Amerikansk Fotball
8. Tennis
9. Hockey
10. DansingWow! Jeg visste ikke at de hadde så mange aktiviteter på denne skolen. Ikke rart skolen er så stor. Hvilken skal jeg velge'a?
"Hey! Jackson hvilken skal du velge? Man kan bare velge 2 stykker" sa Gabe. 2 stykket!? Perfekt! Da kan jeg være med Carter, Daniel, Leo og Finn.
"Jeg velger basketball og baseball" sa jeg og krysset over de to sportene.
"Greit, jeg tar det samme som deg" sa Gabe og krysset over de to sportene også.
----------------------------------------------Sorry for lite oppdateringer, men det er så mange prøver jeg måtte øve til så hadde ikke så mye tid, men hva synes du om historien hittil? Gjerne kommenter noen ideer og spørsmåler hvis du vil:)
-MasonDevans
YOU ARE READING
Super Twins
Teen FictionDenne historien handler om to tvilling søsken, Riley og Jackson. De har superkrefter som ingen vet om. For at de ikke skal miste kreftene, må de holde sammen og samarbeide. Når en gammel mann som heter Zander finner ut at de har krefter, prøver han...