Jeg sto og snakket med Sara ved inngangsdøra. Så ringte det inn. "Rrrrrrrrrrr"
Vi gikk inn døra. Det er ikke så stor plass. Vi deler en garderobe med sjette klasse! Det har vært sånn i 2-3 år nå. Og jeg er veldig lei av at mange setter sekkene sine i midten av gangen, så man ikke kommer seg forbi. Så jeg og Sara pleier alltid å løpe først inn.(I timen)
"Idag skal vi lære litt om å dele med brøk" sier læreren min Irene.
"Nei, nei, nei, nei."svarer jeg "det er jo såååå vanskelig"
"Nei det er ikke det, det er bare å snu brøken og gange det" sa Emilie fort. Hun går på 8. Trinns gruppe. Og det er for de som gjorde det veldig bra på en prøve, det er 6 andre også, pluss Sara. Jeg kunne også blitt med om jeg hadde gjort en riktig til på prøven. Men jeg har hørt at det er litt vanskelig, og noen ganger gir læreren dems noen lekser, og jeg tror det er nok med hva jeg har på skolen. Glad for at jeg ikke var der!!
Først begynte Irene å forklare, og det var faktisk ikke så vanskelig som jeg trodde. Etter det tokk vi opp bøkene våre og begynte å jobbe.
"Rrrrrrr" det er ringte ut til lillefri.
Jeg skyndte meg ut, og tokk på skoene og jakka mi. Også satt jeg meg på en benk og ventet på Sara.
Hun hadde på converse idag, så hun bruker veldig lang tid på å få dem på.
Så gikk vi ut. Vi pleier ikke å gjøre noe spesielt i friminuttene. Så vi bare ventet til det ringte inn igjen....
"Rrrrrrr" jeg og Sara ventet ute ved døra på Irene.
Det var norsk, og det gikk fortere enn vanlig. Når det var mat. Jeg så inni sekken min får å ta opp matpakken, men den var ike der. Så jeg satt bare å så på andre spise.
"Rrrrrrrr" det ringte ut til storefri. Vi måtte pakke sekken for vi skulle ned til gymsalen for å ha musikk. Sara ble ferdig før meg, så hun gikk ut i gangen og kledde på seg imens. Når jeg ble ferdig var ikke Sara der. Jeg tenkte kanskje at hun gikk for å gjemme seg for meg. For det er en greie jeg og henne fant på en gang.
Jeg tokk på meg skoene og jakken min, og løp ut med sekken på ryggen. Jeg satt sekken min foran garderobe døra og begynte å løpe. Jeg løp rundt skolen, og prøvde å finne Sara.
Jeg løp og løp, og ble veldig sliten til slutt, og begynte å gå istedet.
"Rrrrrrr" det ringte inn
Jeg tenkte at Sara kommer til garderobedøra nå, men det gjorde hun ikke.
"Dere? Har dere sett Sara???"
"Nei" mumler mange i kor.
Så kom musikklæreren vår Lillian. Hun er veldig snill og hyggelig. Vi gikk inn og tokk av oss klærne og sekken også gikk vi inn i gymsalen.
Sara kom ikke inn. Midt i timen, spurte jeg Lillian om jeg kunne gå ut å se etter Sara, og hun lot meg.
Jeg løp ut, gikk rundt skolen igjen, men jeg fant hun ikke. Pluttselig dyttet noen meg til seg, og tokk holdt hånda si på munnen min...!
__________________________
Jeg kommer til å fortsette med å lage lange tekster
-Wisam❤️
YOU ARE READING
!Hele livet mitt er rot!
RandomJeg heter Malin og er 12 år, snart 13. Jeg skal snart begynne på ungdom skole, og det gruer jeg med veldig til. Tenk om jeg ike får noen venner! Tenk om lærerne ikke liker meg?! Men det får vente... Vil du vite hva som skal skje? Så les da vel