Mitt liv

Hjemme del 2

"Flytte!? Nei..det må da finnes en annen måte å løse dette på" sa jeg forskrekket. "Nei Emilie! Det er ikke noen annen måte, jeg har prøvd alt nå! Men de guttene gir seg aldri" svarte mamma både irritert å trist. Jeg kan ikke tro vi skal flytte, jeg har jo bestevenninna mi her! Jeg vet det kanskje er best for Andreas, men vi har jo familie å venner her. der vi flytter kjenner vi jo ingen! Andreas bare så ned fortsatt, det er nok best for han at vi..ja..flytter. "dere får være hjemme fra skolen til jeg finner ut hvor vi skal dra" svarte mamma stresset.
Jeg gikk opp på rommet mitt å satte meg i sengen, å stirret ut i luften. Alt føltes ut som en drøm, jeg satt der en god stund og håpet jeg skulle våkne. men det begynte å gå innpå meg at vi faktisk skulle flytte! Jeg tokk mobilen ut av bukse-lomma, å forklarte alt til Sandra hva som hadde skjedd. hun ble så lei seg, men hun syntes at det var best for Andreas hun å.