Hold kjeft Martin! Det kommer noen! De løp videre uten å se bak seg. Det ble stille bak de. Etter noen få minutter stoppet de å løpe. De var midt i skogen. ingen andre å se, Martin pusta tungt og Maria hadde vondt i kneet. "Hvem tror du det var som jaget oss" spurte Martin. "Jeg vet ikke men de har i alle fall gått nå" sier Maria.
Vi må finne oss et sted vi kan være i denne tiden helt til noen finner oss og får oss ut herifra, her er det nesten umulig å få seg ut, vi har gått oss vill, det er ingen å se og jeg kan så vidt løpe. De begynner å gå videre inn i skogen det var helt mørkt og tåkete det lukta veldig surt. Tror du vi kommer til å finne noen som kan hjelpe oss ut her ifra?
De går ett stykke til, så plutselig merker Martin at noe bak en stor stein, kom Maria det er noe bak her. De gikk mot steinen og bak der var det en liten hytte. Kom Martin det er noen der som sikkert kan hjelpe oss. De gikk mot hytta å banka på døra, men ingen svarte. De banka på flere ganger men ikke noen å se. Vi får vel bare åpne døra å gå inn.
De åpna døra forsiktig så den begynte å knake, det var helt mørkt, det lukta vondt og alt var rotete. Det har sikkert bodd noen her for lenge siden. Maria begynte forsiktig å gå inn, det knaka iltert i gulvplankene i hytta. Den her hytta er sikkelig gammel utbrøt Martin. Ja jeg kan se det, men hvordan levde disse folka her, det er ikke noe bad eller kjøkken alt er ødelagt sier Maria.
Maria og Martin får seg inn i hytta, de leter etter noe å spise men de finner bare noe muggent brød og litt tørka kjøtt og fisk som de som bodde der før tydeligvis levde av. De får i seg noe tørka kjøtt og setter seg på den skittende, gamle og ødelagte sofaen. Vi kommer til å dø her snart hvis vi ikke kommer oss ut fra den skogen, mamma og pappa lurer sikkert på hvor det blei av oss. Jeg er sliten og har veldig vondt i kneet etter all den løpinga i stad sier Maria. Jeg skjønner det sier Martin.
Martin begynner å gå rundt å snoke litt på tingene i den gamle hytta. Det er bare gammeldagse ting, masse bøker. Han begynner å lete i bøkene før han finner noe som kan virke spennende. Han snur boka på den riktig siden og der står det ALFRED'S DAGBOK FRA 1874, Martin roper til Maria og sier han fant noe som kanskje kan hjelpe dem.
De åpna dagboka og begynte å lese i den. Alfred hadde en familie med en kone og fire barn, før han kom hit bodde han med familien sin. Men en dag akkurat som den dagen ble han jaget av noen inn i den skogen akkurat som oss tenkte de. Men det de ikke viste var at denne skogen var uendelig og man kommer seg aldri ut av den utenom en måte......
