When I Saw You

1

"Stopp Erik!"
"Stopp Elena" Hermet han med en pipe-stemme.
"Skjerp deg! Du er 18!" Ropte jeg frustrert mens jeg prøvde å dytte han av meg.
"Hva så?" Spurte han. Jeg ga ham et advarende blikk. "Ok, ok. Jeez, ro ned hormonene" mumlet han, og hoppet av meg. "Eww" ropte jeg. "MAMMA, HØRTE DU HVA HAN SA?!"
"Hva sa han vennen?" Spurte mamma oppgitt fra forsete.
"Hormonene" svarte jeg stolt. "Herregud Elena, du er 17. Du burde ha hørt om sex nå du vennen" sa pappa. "RICK!" Gispet mamma, Erik lo så hardt at tårene slidret ned kinnene hans.
"Ha-Ha-ha" mumlet jeg surt og tok på øreproppene.
Me and my broken heart av Rixton kom på.

Resten av veien til det nye huset hørte jeg på musikk og ignorerte Erik.
Den idioten.
Jeg er glad i Erik, men noen ganger kan han være ganske så irriterende, som ista. Han lå praktisk talt oppå meg, mens det var kjempemye plass igjenn i bilen.
"Hvor øde er denne byen da?" Hørte jeg Erik spørre, jeg hadde ikke så høy lyd, så jeg kunne høre hva de da.
"Erik! Shhh!" Ropte pappa.
"Dere har ikke sagt noe til henne hva?" Spurte Erik og gliste.

Jeg snudde meg rundt for å se på mamma, som så ganske så engenstlig ut.
"Hva er det han snakker om?" Spurte jeg og skulte mot henne.
Det var en lang stillhet før mamma plutselig ropte så høyt at pappa skvatt og slo hodet på biltaket.
"Jeg er SÅ lei for det vennen min! Vi burde ha sagt det! Men da ville du aldri ha kommet! For du MÅ jo komme, ikke sant Rick?! Også er du jo 17, og så-"
"Mamma bare kom til poenget" avbrøt Erik og gliste lurt.
"Byen vi skal bo i er... Annerledes enn London" sa mamma.
"Men- hæ? øde?" Spurte jeg engstlig. Jeg likte mye bedre byer som London og sånt som vi bodde i før, det er ikke det at jeg ikke klarer meg i små byer, men store byer er liksom.. Min greie.

"Ca 2000 innbyggere" svarte Erik stolt. "HVA?!"
"Vi er fremme!" Ropte pappa glad.
<><><><><><>
Dette kapittelet var ikke noe langt. Skal prøve noe lengere neste kapittel.
Jenta på bildet er Elena.
Håper dere likte denne delen!💖
-Buta02