Våren 2020, datet jeg en fyr som var veldig snill i starten og ga intrykk av det, men han gjorde noe fælt som ødela meg. Etter det, tok jeg en liten pause fra menn og gikk til helseøster.
På starten av sommeren, begynte jeg å bli klar for dating igjen, men ikke på den sunne åten. Jeg chaset veldig. Møtte en snill fyr i Oslo, vi holdt på en måned, helt til han sa han skulle flytte til Bergen, da dumpet jeg han. Fordi jeg lot egoet mitt overta alt. Jeg trodde kjærligheten var viktig med distanse, så jeg valgte mye feil, og karmaen slo tilbake.
For ironien er at sommerferien 2020, møtte jeg en fyr i Bergen som ga et godt førsteinntrykk, desverre var han litt creepy så jeg dumpa han. Etter det satt jeg å sveipa hele tiden på tinder, desperat etter jakten på kjærligheten. Det ende med en date som ikke dukket opp, og en fyr som jeg begynte å prate med på tinder, vi snakket litt og kjemien var grei, til slutt valgte jeg bare å fjerne han.
Var også ute og badet med venninna mi, da jeg kom ovenfor et homofilt par og jeg ble så sjalu og irritert fordi jeg ikke hadde det de hadde, jeg bare følte de gnidde det inn for meg. Sjalusien var ikke bra, det betydde jeg chaset det jeg ville ha.
Til slutt addet jeg han fyren igjen, vi begynte å snakke mer og kjemien ble like bra som sist, vi bestemte oss for å møtes. Jeg dro helt til Drammen og vi spilte world of warcraft fordi han skulle liksom lære meg det. Etter jeg dro, sa han at han ikke var interessert, men jeg godtok det, helt til han begynte å virke interessert igjen. Han flørtet veldig med meg også en dag sa han at han bare hadde funnet en ny en. Det klikka for meg og jeg blokket han. Funny thing, så han på tinder noen dager etterpå.
Når det kommer til oppvåkningsdelen, skjedde dette da jeg snakket med en fyr, vil ikke dele ut navnet hans, men vi kaller han Robin. Etter litt pause fra dating med han fra Drammen, begynte jeg å snappe litt med Robin. Det startet med at jeg kjøpte ei notatbok, skulle egentlig bruke den til fagprøven min, men det blei noe mer der.
Det begynte med at jeg følte en rar tiltrekkning til Robin, jeg hadde jo aldri møtt han. SÅ jeg skrev bare et jævlig kleint dikt om det i boken min. Uansett, en natt hadde jeg en lang drøm som jeg husket, jeg fortalte en kompis om drømmen, ja og en annen ting er at dagen etter den drømmen, følte jeg meg seriøst overlykkelig, og det varte helt frem til mai, men nå skal jeg skrive ned den drømmen.
"Jeg hadde en drøm som jeg tror ville si meg noe, jeg føler det. Noe om Robin jeg ikke vet, men jeg er glad." 24. mars 2021.
Etter drømmen, ble jeg litt freaka ut for jeg fant ut at jeg sanndrømmer mye, og da skulle jeg liksom få bedre karma for å fortjene han, men det som er er at jeg chaset og var needy, ser det i ettertid nå. Skal fortelle mer om det i neste kapittel.

YOU ARE READING
Hvordan jeg møtte skjebnen min
HumorHvordan jeg møtte skjebnen min er rart, for jeg opplevde så mange opp- og nedturer.