Her ligger jeg nok en gang mot det kalde gulvet. Jeg kjenner hvordan kulden kryper gjennom kroppen, og følelsen som begynner og forsvinne i tærne. Jeg vet ikke hvorfor men jeg liker den følelsen, eller ikke bare liker den, men elsker. Jeg føler meg så avslappet når det skjer. Tankene forsvinner vekk. Vekk til et annet sted. Et sted langt borte. Et sted der jeg kan lage opp min egen verden. Der alt kan skje. Der ting er bedre enn her. Vel for å prøve å forstå alt bedre må jeg ett år tilbake i tid, tilbake til før alt skjedde.
YOU ARE READING
Hvem er jeg? Ingen
RandomHei jeg er… svak. Du trodde sikkert jeg kom til å presentere meg selv med navn eller noe men hvorfor skulle jeg? Dette er meg. Det ordet er det som beskriver meg best… selv om de fleste kaller meg sterk, vell de vet ikkje halvparten av det jeg gjør...