My life in pieces

Del 3

Fortid
Olivia pleide å like skolen, men den dagen var et untak. Overkokt pasta med noe som skulle være tomatsaus og en fryktelig tysklærer som ga hele klassen ekstra lekser fordi "de hadde godt av det", gjorde ikke dagen noe særlig bedre.

Hun hentet bøkene sine fra skapet, mens hun grublet over den kompliserte matteleksa til i morgen. I skolegangen var det masse støy, og hun kunne nesten ikke vente til hun kom hjem. Insiden av skapet hennes var dekorert med masse bilder av den super kjekke skuespilleren Channing Tatum og timeplanen hennes. Olivia hadde hatt et crush på han så lenge hun kunne huske.

"Hei Olli!" sa en velkjent stemme bak henne. Bestevennen hennes Andrea hadde kalt henne for "Olli" helt siden barneskolen. Olivia og Andrea hadde kjent hverandre siden barnehagen. Hun kunne fortsatt huske dagen i barnehagen hvor hun lekte med klosser og Andrea, som var ny, kom bort til henne og ville være med. I løpet av den dagen var de blitt bestevenner, og på et mystisk vis var de fortsatt det. De hadde hatt sine oppturer og nedturer, men de fant alltid tilbake til hverandre igjen.

Andrea og Olivia tok følge hjem den dagen. Skoleveien var lang så det hjalp å ha en god venn å snakke med. Været hadde brått skiftet fra sol til øsende regn. Temperaturen hadde også falt drastisk fra 20 grader til nesten 10. De frøs der de gikk, men tilslutt kom de hjem.

Det var kaldt hjemme, så hun skrudde på ovnen i øyeblikket hun kom hjem. Olivia lagde seg et ostesmørbrød og satte seg til å spise det, mens hun begynte å gjøre leksene sine.

"Hei Olivia! Har du hatt det bra på skolen i dag?", spurte moren hennes da hun kom inn døra. "Ja, den var bra!" løy Olivia, hvorfor hun gjorde det var hun ikke helt klar over. "Har du gått tur med Luna enda?", Spurte moren. Fuck, det hadde hun helt glemt. Hvis hun skulle få ukepenger var hun nødt til å gå tur med hunden minst 4 ganger i uka. Motvillig bestemte hun seg for å gå ut, og gikk bort mot ytterdøra.

Heldigvis hadde det sluttet å regne. Langs bakken krålte det flere meitemarker og pyttene langs veien var store. Hunden hennes, en Golden Retriver logret stolt foran henne. Den het Luna og var ti år. Olivia visste at hunden ikke hadde så altfor mange år igjen å leve, så hun benyttet alle mulighetene hun hadde til å være med den.

Hun likte å være ute med hunden. Det hjalp henne til å få tankene på litt andre ting og hun kunne dagdrømme så mye hun ville uten at noen forstyrret henne. Det hadde hun gjort i dag, og uten at hun var klar over det var det allerede begynt å skumre. Olivia inså at hvis hun skulle ha sjans til å rekke middag, var hun nødt til å ta turen gjennom Svartskogen. Hun bestemte seg for det, og gikk mot skogen hundre meter unna.

Det skulle hun ikke ha gjort...
----------------------------------------------
Jeg vet det har gått evig lang tid siden jeg oppdaterte sist, men nå har jeg skrevet en del kapitler som jeg skal publisere snart.
Jeg er også klar over at ingen leser denne boka, men jeg synes det er litt gøy å lage den:)