Hei dagbok! (Jeg vet ikke hva jeg skal kalle deg, forresten). Jeg selv heter April. Jeg er 14 år og bor i Lillehammer med moren min (Erika) og faren min (Arne). Vi bor i et lite rødt hus. Det er nokså trangt, men jeg har et ganske stort rom så jeg er i grunnen fornøyd. Jeg fikk deg til jul av onkel Leif, jeg har bare ikke orket å skrive i deg før nå. Mamma har oppfordret meg til å skrive i den, ikke bare fordi jeg har fått den, men at jeg jorde lurt i å skrive ned tankene mine. Hun har alltid sagt at jeg grubler og tenker for mye, at jeg heller burde la det flomme utover papiret. Mamma kommer fra Amerika, California, mens pappa kommer fra Norge. Jeg har vært og besøkt slekten min i California, og det var fantastisk fint der med det hektiske bylivet og kaktusene. For å ikke snakke om sola. Det er faktisk derfor jeg heter April, som uttales på amerikansk vis. Det var mamma som valgte det, siden hun syntes norske navn var så "slappe". Jeg har to bestevenner : Maja og Katrine. Vi henger sammen på skolen og i fritiden, og finner på mye sprell. Jeg har laget en liste over hvordan de ser ut (jeg elsker lister!)
Maja: høy, tynn. Langt brunt hår, blå øyne. Spisst ansikt, lang nese. Ganske sjenert, men er en god venn.
Katrine: like høy som meg ( ca 1. 65) skulderlangt lyst hår, grønne øyne. Ganske rundt ansikt, litt rosa hud. Ler ofte, og forteller ALTID dårlige vitser.
Jeg må gå nå, jeg skal spise middag. (Løvbiff med fløtesaus og bakt potet), favoritten min. Hadet så lenge!
Etter at jeg hadde spist, gikk jeg opp på rommet mitt for å gjøre lekser. Jeg hadde tenkt å skrive i dagboka, men jeg hadde nok anmerkninger fra før, så jeg prioriterte leksene. Det føltes faktisk veldig bra og skrive i boka, og jeg hadde en følelse av at jeg kom til å bruke mye av fritiden min på den.
