Svart på Hvitt

II

Rød som en tomat, etter å ha presentert meg foran klassen, satte jeg meg ned på plassen jeg hadde fått utdelt av læreren. Øynene til elevene i klassen fulgte meg helt bort til plassen min, men slapp taket ganske fort.
Læreren, som presenterte seg som Mr. Flinx, var en godt voksen mann, kanskje rundt 60? Han hadde rødt hår og skjegg, og et par små, runde briller som satt lett på nesen hans. Han snudde seg mot tavla og begynte å bable i vei om noe som hadde med brøkens verdi å gjøre.
Jeg var plassert bakerst ved siden av ei jente med gyllenbrun hud og langt, svart hår. Hun så opp på meg med mørkebrune øyne og sendte meg et perfekt smil.
"Jeg er Maya," hvisket hun for å ikke vekke oppmerksomheten til Mr. Flinx, og strakte ut hånden sin. Jeg tok hånden hennes og svarte:
"Hei."
Da jeg hadde satt meg ned, vendte jeg oppmerksomheten min mot tavla, hvor mr. Flinx hadde begynt å skrive ned noen oppgaver vi skulle gjøre denne timen. Kjeder meg allerede.
Nevnte jeg at jeg hater matte? Nei? Vel, da gjør jeg det nå: Jeg hater matte. Jeg forstår alt og sånn, men det har bare alltid vært kjedelig. Heldigvis så hadde jeg bare tre timer i uken med det.

Men til tross for at jeg ikke er så glad i matte, ble jeg ferdig med oppgavene raskt. Resten av timen satt jeg og tegnet bakerst i boka mi, akkurat som en helt vanlig mattetime.
Jeg lot blyanten gli over papiret og merket etterhvert at jeg tegnet mr. Flinx.
Jeg satt der og tegnet i noen minutter til før en mørk stemme fikk meg til å se opp.
"Wow! Det er jo helt likt! La meg gjette, du har tegning som valgfag?" Fremfor pulten min stod det en lang, kraftig gutt med lysebrunt, kort hår, et par fregner på nesen og knall blå øyne.
Jeg slapp ut en liten, nervøs latter.
"Stemmer. Jeg heter Alice."
"Jeg er Matt, kjæresten til Maya." Han nikket i retning av Maya, som satt med hode nedi matteboka og regnet oppgaver i en fei.
"Maya, timen er over og vi har spansk i neste time. Kommer du snart?"
Først da så jeg rundt meg og så at vi var de eneste igjen i klasserommet. Matt hadde rett. Timen var over.
"Hva har du i neste time?" Maya hadde slått igjen boka og reist seg opp, klar til å gå.
Jeg tok et kjapt blikk på timeplanen jeg hadde med meg og svarte:
"Hm... KRLE."
Vi gikk ut av klasserommet sammen og avtalte at vi skulle møtes i kantina i lunsjen.
Da vi hadde kommet til skapet mitt fortsatte Matt og Maya videre med armene rundt hverandre. For et fint par, tenkte jeg inni meg med et lite smil om munnen.

Jeg hadde to RLE-timer før det var lunsj og de gikk fort unna og i kantina møtte jeg Matt og Maya igjen. Vi snakket om forskjellige folk på skolen, om hobbyer, og om alt mulig egentlig.
Da vi hadde spist, stod vi ved skapet mitt og snakket til det hadde ringt inn, og litt lenger. Da korridoren var helt tom, gikk Maya og Matt hver for seg.
Da jeg hadde tatt frem tegneblokken min og penalet, begynte jeg å gå i retning av kunst og håndverk-rommet, hvor jeg skulle ha tegning. Jeg skulle ha tegning resten av dagen og jeg gledet meg som et lite barn. Jeg absolutt ELSKER å tegne!
Jeg småløp bortover gangen og skulle til å runde et hjørne, da jeg krasjet inn i en høy gutt.
"Faen," mumler jeg litt forvirret da jeg landet på gulvet. Alle tegningene mine, som før lå inni tegneblokken, lå nå strødd rundt meg.
Jeg flyttet blikket fra gulvet med alle tegningene mine, til gutten jeg hadde krasjet inn i. Mørkebrunt hår, nesten på grensen til å være svart, svarte bukser, en grå t-skjorte og et par mørke, følelsesløse øyne som stirret på meg. Han sa ingenting, bare stod der og betraktet meg. Siden det ikke så ut som han hadde tenkt til å hjelpe meg opp elle si unnskyld eller noe, bøyde jeg meg ned og begynte å samle sammen arkene mine. Da jeg hadde igjen ett ark, bøyde han seg også ned og plukket opp tegningen som lå igjen på gulvet.
"Tegning," mumlet han og rakte meg arket.
Det var en tegning jeg hadde tegnet for et par måneder siden. Det var bilde av en liten jente som satt sammenkrøket i en krok og en stor, mørk skygge som nærmet seg fra den andre enden av rommet.
"Hvis frøken Green spør, si at Jace Skye kommer senere." Han holdt blikket mitt i noe som føltes som en hel evighet før han gikk forbi meg og bortover gangen der jeg hadde kommet fra.