Glem meg, så glemmer jeg deg...

280 12 4
                                    

Jeg drømte bare om Louis denne natten. Det var forferdelig. Drømmene vekket meg hele tiden, så jeg fikk ikke sove så mye.

Jeg våknet senere enn jeg skulle. Faktisk 20 minutter senere! Jeg tok raskt på meg en mørkeblå dongeri-bukse og en blå topp. Etterpå løper jeg ned og tar et eple i hånden. Jeg tar sekken over skulderen og løper ut.

"Molly, hvorfor kommer du for sent idag?" spør læreren. "Jeg forsov meg," sier jeg og begynner å gå mot plassen min. "En anmerkning på deg," sier hun og noterer det ned. Jeg himler smått med øynene. "Vi har byttet plasser," fortsetter hun. Jeg ser rundt meg. Den eneste plassen som er ledig er ved siden av Louis. Jeg går sakte bort til plassen og setter meg så langt vekk fra han som mulig, uten at det ser rart ut. "Hei," hvisker han, men jeg fortsetter å ignorere han. "Molly," hvisker han videre. Jeg ser en annen vei.

Timen gikk greit. Louis prøvde å snakke med meg hele timen, og han fikk kjeft. Jeg går bort til skapet og finner fram mattebøkene mine. "Molly, snakk med meg," sier Louis og stenger veien for meg. "Finner du ikke ut av hvorfor jeg ignorerer deg? For hvis du ikke finner ut av det, kan du bare glemme meg! Glemme meg Louis!" sier jeg og går inni klasserommet. Jeg setter meg på plassen min og begynner å regne stykkene.

Endelig kommer læreren. Våre lærere kommer alltid for sent! Louis sitter stille ved siden av meg. Han ser bare rett fram...

"God morgen," sier læreren. "God morgen," sier vi tilbake.

Skolen var utrolig kjedelig, endelig er det friminutt. Det lengste av alle. En halv time. Jeg går bort til en vegg og lener meg mot den. Nora er ikke å se noen plass! "Hva skal jeg gjøre?" Hører jeg noen si. Nora og Louis står bak veggen og snakker.

Venner?Where stories live. Discover now