Du vet den gamle Windows bakgrunnen? Den klassiske med en eng, og noen skyer foran en blå himmel? Jeg sverger jeg fant den.
Jeg ligger her nå med et hode på armen og vi teller skyer. Men ved hver sky vi teller må vi også fortelle en historie om det bildet som viser seg i den. Vi er nå på sky nummer syv, og jeg har nettopp fortalt en, om jeg kan si det selv, fantastisk historie om en ape som heter Karl.
Han reddet hele sin stamme fra det onde neshornet og ble kronet konge over jungelen.
Vi burde skrevet disse fortellingene ned, tenk så mye Hollywood ville betalt for denne gullgruven.
Men Karl og hans Hollywood-karriere far vente, for nå forteller du en helt fantastisk fortelling om den lille bilen som kjørte verden rundt. Jeg personlig er helt uenig i at den åttende skyen ser ut som en bil. Ikke at det har noe å si, for måten du beretter om hele livshistorien til denne lille bilen er trollbindende. Helt fra hvordan den i 1923 kom av rullebåndet på en liten bilfabrikk i Tyskland, fram til dens historiske verdensomkjøring på 1930-tallet, og til slutt hvordan den endte sine dager på et museum i den samme byen den ble produsert i for over 70 år siden.
Jeg er helt oppslukt, og har en liten tåre i øyekroken når du avslutter med at sjåføren av bilen besøker den hvert år på jubileet til bilens skapelse.
Nå er det min tur igjen, og den niende skyen klarer jeg bare ikke å plassere.
Hvorenn hardt jeg ser på den, klarer jeg ikke se noe annet enn en helt vanlig sky.
Jeg merker at du snur deg, jeg trekker litt på smilet og møter de strenge grønne øynene dine, idet du sier at jeg må forte meg. Jeg setter øynene i skyen på nytt og forteller det som det er. «Det der er en helt vanlig sky.» Jeg hører at du mumler noe om Sherlock Holmes, men jeg fortsetter; «Nei det er ikke Sherlock Holmes. Det der er en sky.
En tilsynelatende helt alminnelig sky, som nå flyter dovent og behagelig over oss.
Men om den skyen kunne snakke, åh du som den ville fortalt oss om de mest utrolige ting.
Du skjønner, den skyen der, det er ikke en helt alminnelig sky, det er den første skyen som noen gang dannet seg. Den har sett alt som er å se. Den fløt over dinosaurene, kikket ned på huleboerne idet de oppdaget ild. Smilte ned mot Mesopotamia, og var til stede ved den første faraos kroning.Den har sett sivilisasjoner komme og gå. Vært vitne til det verste vi mennesker har å by på, og den mest ømme medlidenhet vi kan yte.
Og etter millioner av år, etter alt den har sett pa sin vei, velger den å flyte over oss i dag.
Den titter ned på oss to alminnelige mennesker her på engen, her vi leker var artige lek for a fordrive tiden sammen. Jeg ville tatt det som et kompliment at en så gammel og allvitende sky, tar seg tid til a flyte over oss i dag.»
Du slår meg lett i armen, og bak smilende tenner hvisker du et anstrengt: «Dust»
