Snarveien

Kapittel 0

Tamara: "Mye av det vi trenger å lære i livet har vi brukt mye tid på å få lært. Dessverre krever det tålmodighet, og ja, dessverre har ikke alle tålmodigheten som trengs. Bare tenk hvor lang tid et barn tar før det kan begynne å snakke helt flytende, eller hvor lang tid det tok barnet å lære seg matte på grunnskolen. Samme når det gjelder å lære å spille et instrument eller å studere et felt. Og jo eldre man blir desto vanskeligere og tregere foregår læringen. Har dere noen gang grublet over hvor lang tid en voksen nordmann bruker på å lære seg fransk? Ikke alle er like heldige, og noen sliter mer enn andre. Disse menneskene burde også få sjansen til å mestre noe uten å bruke all sin tid og energi. Det må vel være en snarvei for dem å ta, ellers er dette ikke noe annet enn urettferdighet. Jeg nekter å være urettferdig slik livet er. Jeg må vise dem denne snarveien, og ikke en gang du kan stoppe meg fra å gjøre det rette." Jeg puster dypt ut etter å ha fullført siste setning. Dette var ikke en trussel, men sannheten, ikke en gang han kan stoppe meg fra å gjøre det rette. For selv om jeg aldri har gjort det rette så har jeg alltid vært klar over hva det rette er, men aldri tatt et steg for å handle i tråd med hva jeg oppfatter som rett. Kanskje har jeg hele tiden ventet på en sjanse. I dag fikk jeg sjansen, og den må jeg utnytte før det er for sent. Svetten begynner å dryppe fra pannen min og nedover kinnene mine. Jeg er helt stiv i kroppen, men ikke redd, tvert imot er jeg ikke redd i det hele tatt. 

X24: "Du har ikke rett til å gjøre det rette Tamara. Din plikt var å fullføre oppdraget du fikk, men du begynner å skape problemer slik din tvillingsøster gjorde. I likhet med deg valgte hun også å være dum. Er du klar over hvor mye penger vi kan tjene på det du kaller for "snarveien"? Milliarder, nei, kanskje flere trillioner."