Hvem er du?

Hva har jeg gjort?

"Nope, han er i trøbbel fortiden, har gjør masse dumme ting som går utover karrieren vår. Kan du snakke med han" sa Oscar og smilte. "Ja, men jeg er jo ikke opptatt av han lengre, for meg er han ingenting" sa jeg og så på han. "Men du er den eneste som kan få han til å forstå" sa Omar og tok hånden min. Jeg smile. "Men vi gidd ikke å snakke om Felix lengre, kom vi går og bader" sa jeg og reiste meg. Alle var enig.

****

Jeg la meg i sengen. Vi hadde vært ute å badet i flere timer og klokken nærmet seg elleve. Jeg tok opp telefonen. 2 ubesvarte anrop. Ukjent nummer. Jeg la fra meg telefonen igjen, og skulle akkurat til å gå innpå badet idet jeg hørte lyder utenfor vinduet mitt. Jeg gikk ut på altanen og så Felix stå nedenfor. "Hva gjør du?" sa jeg og så på han. "kom ned" sa han og gikk mot døren. Jeg gikk inn igjen og løp ned til døren. Alle i huset var sovet. Jeg åpnet døren forsiktig og ble møtt av en stk kjekk Felix. Faen, hvorfor var han så kjekk. "Hei" sa han og kom nærmere. Jeg sa ingenting, bare så på han. "Hva vil du?" sa jeg og så bort. "Jeg er lei meg, jeg vet ikke hvordan jeg skal si dette, men jeg savner deg. Jeg angrer på alt jeg gjorde, jeg har ikke vært meg i det siste, og jeg tenker ikke klart, men en ting er sikkert. Jeg liker deg" sa han og kom endå nærmere. Jeg kunne kjenne pusten hans. Jeg sa ingenting. "Felix, jeg vet ikk" før jeg fikk sagt setningen ferdig, var hannes lipper plantet på mine. Det var godt, han var flink. Vi hadde aldri kysset på munnen før. Jeg ville trekke meg ut, men jeg gjorde det ikke. Vi stod lenge før jeg åpnet døren. Han kom inn med meg, og vi gikk opp trappen og inn på rommet mitt. Han begynte å kysse meg igjen, og det gikk fort over til klining. Vi la oss ned i sengen, han begynte å kle av meg. Jeg ville ikke. Det var feil. Stop. Det er Felix. Hode mitt var sprengt med tanker. Men jeg greide ikke å stoppe. Han var min første kjærlighet. En del av hjerte mitt elsket han fortsatt. Ånei. Hva har jeg gjort.