Mosekatten - Profetien

Kapittel 2: Bra eller dårlig.

Mosepote våknet brått av at en pote stakk henne forsiktig i pelsen. Hun åpnet øynene i halvsøvne og så Silkeblikk stå bøyd over henne. «Mosepote! Opp og stå! Din andre dag med urter venter på deg!»
Mosepote blunket og synet ble skarpere. Hun satte seg søvnig opp i redet og så seg rundt i medesinkatthulen. Hun hadde aldri vært her før. Dagen før, hadde hun vært så trøtt at hun ikke hadde giddet å se seg rundt. Hun og Silkeblikk hadde reder innerst i hulen. Forran henne, så Mosepote mange hull i jorden langs veggen. Sikkert der vi har urtene, tenke hun. Det var også et slags "rom" der de syke kunne være. I hjørnet, nærme inngangen, var det et lite tjern. Ca 5 musehaler langt. Ved siden av der igjen, var det et stort hull i veggen fylt med mose. Moselageret.
Silkeblikk nikket fornøyd da Mosepote satte seg opp, og snudde seg mot urtelageret. «Hva skal vi ha i dag?» spurte Mosepote. «I dag, så skal jeg vise deg noen av de forskjellige urtene» svarte Silkeblikk. Yes!! tenkte Mosepote. Men Silkeblikk var ikke ferdig ennå. «Etterpå skal jeg lære deg litt kamptrening» Mosepote så vantro bort på Silkeblikk. «Jeg trodde medesinkatter ikke trengte å sloss?» sa Mosepote. «Ja, men av og til kan det være lurt å forsvare seg. Grevlingen, hunder og rever bryr seg ikke om krigerkodeksen. Apropos krigerkodeksen, du må kunne medesinkattkodeksen utenatt»  sa Silkeblikk. Oi, jeg trodde alt bare var urter! Men det gir jo mening...
«Det er mange ting som medesinkatter må lære seg. Urter og medesin så klart, men også å tolke profetier og tegn. Du vil få besøk av en katt i drømme som skal veilede deg om Stjerneklanen, ting som jeg ikke kan vise deg» sa Silkeblikk muntert. «Men kom igjen! Kom hit! Jeg skal vise deg urter!» Silkeblikk viftet utålmodig med halen. Mosepote fikk fart på potene og føyk opp fra redet. Hun gikk bort til Silkeblikk. Silkeblikk tok opp en en oransje blomst med kloen sin. «Dette er ringblomst. Den brukes som oftest i et grøtomslag for å hindre infeksjon. Merk deg hvordan den ser ut, og hva den lukter. Den kan også være gul og rød» Silkeblikk strakte poten ut sånn at Mosepote kunne få lukte på den.
Etter en stund, når Silkeblikk hadde vist Mosepote alle urtene i lageret hennes, så sa Silkeblikk: «Ok, nå håper jeg du har fulgt godt med, for nå skal jeg teste deg!»
Mosepote så på henne. «Ehh... Ok...» sa hun. «Det går fint om du tar feil eller glemmer, det er ikke vanlig å huske alt på en dag!» beordret Silkeblikk.
Silkeblikk rakte henne en plante med runde, gule blomster. «Hva er dette?» spurte hun Mosepote. Mosepote måtte tenke seg en lang stund før hun svarte. «Det er reinfann» sa Mosepote skråsikkert. Silkeblikk så imponert på henne. «Og hva bruker man reifann til?» spurte hun. «Det hjelper mot hoste, men man burde ikke ta masse om gangen, da kan man bli dårlig» svarte Mosepote. Silkeblikk så på henne et sekund før hun hentet noe. Det "noe" var et lilla bær. «Hva er dette, da?» spurte Silkeblikk. «Det er einebær. Hjelper mot pustevansker» sa Mosepote og smilte da hun så det vantro utrykket til Silkeblikk. Dette er ikke så vanskelig! tenkte Mosepote. For Mosepote, falt det henne nesten helt naturlig med disse urtene. Hun var jo tross alt blitt utpekt av Stjerneklanen, denne generasjonens forfedre, til å bli medesinkattlærling. Silkeblikk så granskende på henne. «Hvis du klarer denne, så blir jeg imponert på ordentlig» sa hun. Silkeblikk nikket mot noen bittesmå svarte frø. Mosepote rettet seg opp i ryggen og sa høytidelig: «Det er valmuefrø!! Det brukes til å få katter til å sove. Det kan også roe ned katter!»
Silkeblikk så imponert på Mosepote. «Wow»
De tok noen flere, men Mosepote kunne alle av dem. Etter sånn 9 stykker, begynte Silkeblikk å bare stirre på Mosepote. Det var nesten som om Mosepote trodde hun hadde gjort noe galt. «Bli her» beordret Silkeblikk. Mosepote gjorde som hun fikk beskjed om, og så etter Silkeblikk da hun gikk ut av medesinkatthulen. Etter en stund, hørte Mosepote lyden av to par katter som nærmet seg. Mosepote lente seg til siden og så Silkeblikk sammen med lederen av Poteklanen, Gjørmestjerne. De holdt på å gå inn i medesinkatthulen. Oi, håper jeg ikke har gjort noe galt. Heldigvis så Mosepote at Silkeblikks øyne var fylt med stolthet. «Mosepote er et naturtalent. Jeg gikk gjennom alle urtene mine her én gang, og etterpå spurte jeg Mosepote om hun visste hva disse urtene gjorde. Mosepote klarte absolutt alt» Det var Silkeblikk som sa det. «Wow, er det sant?» Denne ganger var det Gjørmestjerne som spurte Silkeblikk. «Helt sant» mjauet Silkeblikk fornøyd. De kom nærmere. Mosepote lente seg fort tilbake og latet som om hun ikke hadde hørt noen ting, da Gjørmestjerne og Silkeblikk kom inn i hulen. Mosepote så "overrasket" bort på Gjørmestjerne. «Hei, hva gjør du her?» spurte Mosepote til Gjørmestjerne. Gjørmestjerne svarte ikke. Istedet, spurte han et spørsmål. «Jeg har fått høre fra mentoren din at du allerede kan nesten alle urtene her?» spurte Gjørmestjerne. Mosepote rødmet og ble varm i hele kroppen. Jeg fikk akkurat skryt fra Gjørmestjerne! Gjørmestjerne!!! Lederen av klanen!
«Ja» var det enste Mosepote turde å si.
«Liker du det?» spurte Gjørmestjerne.
«Hva da?»
«Å være medesinkattlærling»
Åja! Hva ellers?? Mosepote kjeftet på seg selv.
«Ja?»
«Så bra»
Og med det, gikk Gjørmestjerne ut av hulen med Silkeblikk hakk i hæl. «Ta deg et stykke ferskt kjøtt, du må være sulten» Det var det eneste Silkeblikk sa til henne før de dro hviskende ut av medesinkatthulen. Mosepote ventet en stund før hun gikk ut av hulen, for å forsikre seg om at Silkeblikk og Gjørmestjerne hadde forsvunnet. Da Mosepote endelig gikk ut av hulen, ble hun møtt av både Stormpote og Skyggepote. «Mosepote! Hvordan går det? Vet du hva? Jeg fanget mitt første bytte!! En frosk!!» Skyggepote var veldig ivrig. «Oi! En frosk?? Hvordan klarte du det?» spurte Mosepote. Skyggepote la seg ned og demonstrerte i detalj hvordan han hadde fanget frosken. Da han var ferdig, kom Nøtteflukt bort til dem. «Skyggepote, ikke bruk tiden på å skryte, bruk den heller på å dele byttet ditt med andre» sa Nøtteflukt. «Ok...» mumlet Skyggepote. Da Nøtteflukt hadde gått bort til de andre krigerne, fant Skyggepote fram frosken sin og ga den til Mosepote. «Vil du smake?» spurte Skyggepote. Mosepote malte fornøyd. «Ja, gjerne!» Mosepote rev av en bit av froskens seige skinn for å nå inn til kjøttet. Hun tok en bit. Den var seig, men smakte godt og saftig. «Mmmm. Så godt!» sa hun for å gjøre Skyggepote glad. «Tusen takk!» svarte Skyggepote stolt. Stormpote bøyde seg ned og tok en liten bit. «Mmmm! Deilig!» sa han. Da Skyggepote bøyde seg ned for å ta en bit av frosken, skar Stormpote grimaser til Mosepote. «Ikke godt» hvisket han lavt. Mosepote smilte og fniste for seg selv. Plutselig rettet Skyggepote seg opp i ryggen. «Mosepote, du svarte ikke på spørsmålet mitt. Hvordan går det?» spurte han. Mosepote så ned på potene sine. «Erhhmm.. Liksom... Jeg lærte om urtene» sa Mosepote. «Ja?» Skyggepote så spørrende på henne. «Hvorfor virker du så nedenfor, Mosepote?»
«Jeg gjorde kanskje noe galt. Silkeblikk hentet Gjørmestjerne, og nå snakker de sammen i hulen hans» Stormpote sperret opp øynene. «Hva?!! Eksploderte du urtene eller noe?!!?»
«Nei»
«Hva gjorde du da?»
«Jeg vet ikke. Etter at Silkeblikk viste meg alle urtene, hadde vi en slags "test" Jeg klarte alle. Så bare gikk hun og hentet Gjørmestjerne»
«Alle urtene?!? Wow»
Akkurat idet Mosepote skulle til å åpne munnen for å snakke, kjente hun en hale prikke henne forsiktig på skulderen. Mosepote snudde seg skremt rundt og så rett inn i de ravgule øynene til Gjørmestjerne. «Mosepote, kom. Jeg må snakke med deg» sa Gjørmestjerne og snudde seg for å gå. Mosepote hadde ikke noe annet valg enn å følge etter han til lederhulen.