Hyper

KAPITTEL 1

"Gleder du deg til imorgen, da?"
"Ja. Kanskje litt."
"Det gjør ikke jeg! Jeg vil ikke tilbake til skolen!"
"Jenter! Klokka er mange! Legg dere!", roper Linda. Vi himler med øynene begge to.
"God natt, da.", sier Ava og gir meg en klem.
"Natta.", svarer jeg. Ava reiser seg fra senga mi og går ut av rommet. Mens hun går retter hun på ugle pysjen sin. Jeg ser ned på min minion pysj. Awww! Minions!

Pling! Pling! Pling! Pling! Pl...
Jeg slår til vekkeklokka. Jeg har virkelig ikke savnet den lyden!

Jeg tar på meg en lyseblå trang bukse, en svart t-skjorte, ett par hvite kortsokker og til slutt setter jeg det brune håret mitt opp i en høy hestehale.

"Hade, mamma og pappa!", roper Ava.
"Hade, Linda og Fredi!", roper jeg. Så smeller vi igjen døra og går til skolen. Etter en stund kommer vi frem til Manys hus. Vi pleier å gå sammen, alle tre. Ava banker på men ingen åpner. Jeg trekker på skuldrene. "Kanskje hun har dro før oss?", sier jeg.
"Mmm.", svarer Ava.

"Sees etter skolen."
"Ja.", svarer jeg også klemmer vi. Vi klemmer ganske mye. Sååe.
Ava er litt yngre så vi går desverre ikke i samme klasse.

"Hjemme!", roper jeg og slenger igjen døra bak meg.
"Jeg også!", roper noen tilbake. Men jeg kjenner ikke igjen stemmen.
"Hvem?", roper jeg.
"Ikke", ropes det tilbake.
"Isac?!", jeg sparker av meg Conversene mine, slipper skolesekken og springer inn i stua. Der sitter Isac i vinduskarmen og smiler det dustete smilet sitt. Han reiser seg og kommer mot meg med utstrakte armer.
"Jeg har savnet deg!", sier vi sammtidig, rett før vi kræsjer rett inn i verandre. Jeg klemmer han hardt og sniffer inn Isacs gode lukt. Der står vi og klemmer helt til Ava og Mandy kommer inn.
"Ehm, ikke for å avbryte men det er middag.", sier Ava. Jeg og Isac går fort fra verandre. Mandy og Ava ser lurt bort på oss.
"Okey, vi kommer.", svarer Isac. Mandy og Ava går ut av stua. Jeg ser opp på Isac.
"Kom", sier han og drar meg inn på kjøkkenet. Alle setter seg på de faste plassene sine. Min er ved siden av Isac. Heldige meg!

"Takk for maten.", sier jeg og tar en siste slurk av colaen min.
"Ja, takk for maten.", sier Isac også. Vi reiser oss og setter talerkenene, og glassene inn i oppvaskmaskinen.
"Første mann opp!", roper jeg til Isac og springer opp trappa så fort jeg bare kan.
"Uretferdig! Du jukset!", sier han og slår meg lett på skuldra. Ååå Gud! Jeg har virkelig savnet han!

\(^-^)/

Første del! Woop!
Håper dere liker den såååå langt :)
Vote og kommenter så blir jeg glad <3