Jeg har alltid lurt på hvorfor jeg ikke har en lykkelig slutt. Jeg var tjueto, og jeg var alene som en hund. Ingen venner, ingen familie, bare en fyr som jeg ble sittende fast.
Jeg trodde jeg var skjebnebestemt til å leve et meningsløst liv, jeg hadde ikke ennå forsøkt å gjøre gale ting som kjører hjemmefra, gjøre en naken fotoseanse, tatovering uten kjennskap til mine foreldre, tilbringe hele netter på disco og mye mer. Men en dag bestemte jeg meg å endre til mer som ensformig liv for meg.
