Mitt hjerte er stjålet

Jeg satt inne i huset.
Et lite hus men ganske passe stor.
Mine søsken og foreldre er nede på jordet, sammen med veterinæren.
Jeg ville ikke være med.
Jeg var hos han i går.
Og han så ganske fæl ut da, så jeg visste hva svaret kommer til å bli.
Jeg vugget frem og tilbake på sofaen.
Uansett om jeg visste svaret gjorde det vondt.
Den digre hunden vår ligger på gulvet og titter på meg noen ganger. Hunden heter Ulvar, han er en blanding av tre raser.
Schæfer, husky og malamut.
Jeg satt og leste en bok på telefonen for å tenke på noe annet.
Men jeg klarte det ikke.
Det store dyret som har svart pels og er glad hele tiden.
Han vrinsker med en gang han ser meg og de andre i familien komme.
Hver gang jeg blir redd eller lei meg, så gikk jeg til han.
Jeg trengte bare å sette meg ned på bakken, så kom hodet senkeneds ned.
Han er vakker og pen med det fløyelsmyke pelsen.
Han trøstet meg hver gang.

Jeg er bare fjorten år, mens han er tolv.
Han var altfor ung.
Jeg la fra meg telefonen på bordet og trakk beina opp til haken.
Så lang tid de bruker...
Jeg liker ikke når de bruker så lang tid.
Det er skremmende.
Jeg er rett og slett redd.
Han oppførte seg som en hund når vi var ute og trente.
Man trengte bare å legge leietauet over halsen.
Og så knipse med fingrene mens du snakker med han, så følger han etter.
Han kan til og med bare trave etter hvis du begynner løpe.
Men det spørs på hvilken person som har gjort det med han.
Jeg har gjort det.
Men du min kjære venn har hatt problemer i fire år.
En hingst gjorde ryggen din støl og stiv. Men den klarte vi å fikse etterhvert.
Men så har du fått problemer med høvene om og om igjen.
Det var vanskelig å trene deg på å gallopere med rytter etter alle skadene med høvene.

De ble såre noen ganger og var vanskelig å få bort, men vi klarte det flere ganger.
Du var alltid fornøyd med snacks (heste godis) når du var flink i 'følge etter' treningen.
Jeg elsket at du fulgte etter meg.
Jeg elsket at du snuste i håret og nakken på meg.

Jeg stirret opp i luften.
Når blir de ferdige der nede?
Jeg kjente at det ble stikk i brystet flere ganger jo hvor mer tid de brukte.
Har det skjedd noe? Er det noe som har gått galt?
Isåfall plis ikke gå så galt... plis.
Jeg ville gjerne ha gjort leksene ute sammen med deg igjen.
Du var så morsom når du kom bort og dultet til sekken min flere ganger i håp for gulrøtter og sånt.
I stedet fikk du masse kos og kløing som du likte veldig godt.

Men etterhvert fikk du forfangen, rettere sagt sukkersyken for hester. Du kunne ikke spise gulrøtter og hestegodis, fordi det var søtt. Samme med gress og høy.
Vi måtte legge høyet i vann i flere timer for at du skulle ha noe å spise.
Du hadde et lykkelig liv søtnosen min.
Jeg tittet ut av vinduet i stua bak sofaen.
Det var vanskelig å se ned på plassen der de holdt på med.
Fordi det er midt på sommeren og trærne har blomstret masse fine klare grønne blader.
Og det var masse trær i veien.
Jeg stelte meg opp og gikk og tok på meg støvler.
Jeg gikk ut på tunet der jeg kunne se ned.
Jeg så at veterinæren var borte, samme med min søtnos.
De andre holdt på med et eller annet der ned.
Jeg kjente med et eller hva skal jeg si?
Tusenvis av knivstikk over hele kroppen.
Det var som nesten jeg var lammet.
I stillhet gikk jeg inn og satt meg på sofaen med beina i kors.
Jeg kjente en tåre prøvde å presse seg ut gjennom den høyre øyet.

Jeg husker vi endelig slapp deg ut sammen med noen andre hester som ble dine beste kompiser på et fellesbeite.
Dere holdt dere sammen uansett hva.
Men så kom det nyheter fra mamma at noen hadde matet dere.
Og du ble enda mer sjukere enn før.
Du gikk kjempe sakte fordi alle høvene dine verket.
Det hvite i øynene dine var lyse rød.
Du strammet nesen hele tiden.
Du hadde høy feber.
Jeg var der nede fra ni tida til elleve tida i går.
Du så ikke bra ut da heller, du så fæl ut.
Så det var på nippet at jeg holdt på å stri gråte der med deg.
Jeg hørte en bil komme opp.
Og etter en liten stund kom Mamma inn.
Ansiktet hennes var lyse rødt på Kinnene etter noen tårer sikkert, og øynene hennes var i panikk.
Og jeg så at hun var kjempe trist.
Jeg tittet vekk fort og skjønte det.
Du er endelig i himmelen.
Du slipper å få sjukdommen om og om igjen.
Du er fri som villhesten.
De andre til og med fortalte meg at du kjempet mot sprøyta.
Du tok fire bedøvelser før du endelig la deg ned og sluknet til himmelen.
Jeg savner deg allerede etter et par minutter.
Det er ikke det samme uten deg.

Hvil i fred min søte svarte vallak.

Billy.