Jeg vil bare fortelle dere at uansett hvor langt nede dere kan føle dere, så er det en utvei. Lyset i tunnelen kommer når du minst aner det, og det kommer fordi du fortjener det. Alt skjer for en grunn, og det er nok slik at hvis du opplever masse dritt, så blir framtiden din så mye bedre enn det du hadde trodd, og det du går gjennom skjer for en grunn. Det er ikke alltid sånn at det går bra med alle som ikke lenger ser en framtid, men det at du er her i dag er ment for å være.
---------------------------------------------------
Jeg hadde mine ting som drev meg framover da kroppen og beina sto stille. Jeg kunne liksom flytte meg rundt i verden på hester, og gå på turer og leke med hunder og andre dyr.
Vi hadde ganske mange hester den gangen, og det var alltid veldig mye å gjøre. Det var fem andre dyr i tillegg som måtte passes på, og det også slet meg litt ut i lengden, men jeg elsket det. Ingen ting er bedre å jobbe hver dag med de dyrene du elsker mest. For meg så er nok hest og hund på første plass. Jeg hadde jo ikke noe særlig annet å gjøre enn å holde på med disse dyrene, og besøke bestevenninnen min. Utenom det så ble jeg bare sittende ett sted, men som regel så var det en del hester som måtte trenes, men hva skulle jeg liksom gjøre når jeg var ferdig med alt for dagen ?
---------------------------------------------------
Ting gikk ikke bra på skolen, og lærerne så det jo ikke, men på samme tid så sa jeg jo ikke et ord om hva jeg holdt inne i meg, og det resulterte til gråting i det skjulte ute på hesten på ridetur etter skolen var ferdig. Det er da man begynner å tenke negativt om alt du gjør, og det er den triste delen for et mobbeoffer, fordi etterhvert så har du tenkt så mørkt om deg selv at du kanskje slutter å holde på den aktiviteten du gjorde fordi du vil ikke at folk skal se deg gjøre det. Da popper det kanskje opp i hodet ditt: "Du kan egentlig ikke, og de har kanskje rett".
Har du for eksempel prøvd å knuse en tallerken, også prøver du å sette den sammen igjen som den var før , også sier du "unnskyld".
Tenk etter nå, ser denne tallerkenen helt lik ut som da den ble knust i tusen biter? Tror du den vil se annerledes ut etter at du sa unnskyld? Akkurat slik er det med oss mennesker. Vi kan nemlig se ganske harde og robuste ut på utsiden, men hvordan tror du man har det inni seg når man blir hakket på og folk sier sårende ord? Har du opplevd det noen ganger, der du prøver så godt du kan å skjule hva du føler, og når de sier unnskyld, og du sier at alt er bra, så har de ingen idè om hva du egentlig føler. Det er da man bryter sammen, da man innser at de ikke har peiling på hva du bærer på. Det er enda verre å se at de tror at det er greit, enn å høre hva de sa som var sårende.
Det er nemlig sånn at du kan bryte en person ned å ødelegge det, på en måte. Det er samme som med en tallerken, men en tallerken har ingen følelser, men man kan bare se at den er ødelagt, men kan vi se det på utsiden av et menneske? Både ja og nei. 1. Ja, hvis det har skjedd en fysisk hendelse, som hvis man har blitt slått ned, blitt kjørt på av en bil for eksempel, så kan man på en måte se noen skader på kroppen. Folk og leger kommer til å hjelpe deg da. 2. Nei, man kan ikke se skadene utvendig på en person som har fått høre alt mulig.
Det er som hvis du knuser mobilen din, og skjermen knuser. Mobilen må inn på reperasjon, og du fikser skjermen, og når du får igjen mobilen så kan det virke som at du har en flunkende ny mobil. Du ser ikke skadene utenpå, fordi det gjorde du alt for å fikse, så nå ser du ingen skader og kanskje du tenker "Hm, ja, men da er jo mobilen min helt fin igjen". MEN, vet du om skadene innvendig er fikset? Vet du om mobilen vil funke like bra nå som den gjorde før, etter en kraftig kræsj? Selv om den har en ny skjerm og "ingen" skader, så betyr ikke det at alt er bra innvendig. Hver gang man kræsjer mobilen, så vil det alltid bli en ny liten skade som du ikke kommer til å se. Den er hard utenpå, men den kan ødelegges fort innvendig.
Ser du tegningen? Er ikke dette litt på samme måte som vi har det? Det er derfor det er så sårende når folk ikke ser hva du bærer på etter at de selv har sagt noe eller gjort noe med deg som vil bli der i mange år framover. Selv om man prøver å lappe en person sammen igjen med å si "unnskyld, det var ikke meningen og det skal ikke skje igjen", så vil man aldri helt 100% stole på den personen igjen med det første. Også sier du kanskje "Det går helt fint", men de vet ikke at trådene innvendig har svekket litt, og det er så dumt, for jo mer du gjemmer deg bak maska, jo verre vil ting bli over lang tid.
..........................................................................
Jeg har det veldig bra nå, og jeg har endret litt syn på meg selv. Jeg vet at jeg er ikke ubrukelig og usynlig lenger, som jeg var før. Jeg vil jo alltid være litt redd for at alt vil bli som det var før, da jeg ikke hadde noen venner som jeg kunne stole på, utenom ei bestevenninne. Vi måtte splittes da jeg flyttet for et år siden, men vi har fremdeles kontakten, selv om jeg nå har fått mange venner og har et bra liv.
Jeg vil bare si at alt skjer for en grunn. Det gikk rette veien for meg, og jeg tror at det er ment sånn. Nå vet jeg at jeg kan takle all motgang, når jeg kom meg gjennom dette over alle de årene. Nå elsker jeg å gå ut å vise fram det jeg elsker å holde på med. Nå tenker jeg aldri på om det er noen som ikke liker det jeg gjør, for nå bryr jeg meg ikke. Det miljøet du har rundt deg har så uendelig mye å si på hvordan du har det i hverdagen, for hvis du har et dårlig miljø med negative folk rundt deg, så vil du føle deg nedfor. Fellesskap er viktig for å ha det bra.
Jeg er ikke ute etter å ta noen, men det er bare slik jeg følte meg. Det at ingen så meg når jeg ikke hadde det bra, og det at ingen tok tak i det hvis de så det. Jeg følte at jeg ikke var god nok for noen, og jeg forteller gjerne hvordan jeg hadde det da, for hvem vet om jeg hjelper en som leser dette her akkurat nå?
---------------------------------------------
Det kan bli noe ut av deg også, bare vent. Den dagen kommer en vakker dag når du virkelig trenger det. Du vil lyse, mens mobberne dine vil vil bli mindre tøffe. Du kan bli alt du vil, fra å være et fullstendig null blant folk. Aldri gi opp, og ha tro på at du vil skinne en dag, for det vil du. Sola kommer alltid etter regnet, og noen ganger vil du oppleve masse lykke og suksess, mens senere vil du bli stengt ute fra verden. Dette er bare livet, livet kommer som et berg og dalbane opplevelse, men en dag vil alt du går gjennom og alt du gjør vil bli bra. Ha tro på deg selv og aldri tro noe annet om deg som ikke er sant.
You rock, og ikke la NOEN fortelle deg ting om deg som ikke er sant, for det er som regel ikke deg det er noe med, det er dem!
------------------------------------
Dette var del 2 av fortellingen,og tusen takk hvis du leste det :)
YOU ARE READING
Gå Alene Om Du Må
Non-Fiction"Det er bedre å møte vanskeligheter alene enn å gå gjennom det med folk som får deg til å føle deg alene."
