YOU ARE READING
Mathea-Mari Story

Fanfiction
Helle er 14 år, hun har nettop flyttet hjemmefra og bor mange mil fra der hun bodde før. Hva skjer når hun møter Mathea-Mari?
#fanfiction #love #mari #mathea #matheamari
Del 3 - Kanskje jeg burde..

38 3 3
by matheamari
by matheamari
                                    
                                              Forrige; Ja du gjettet riktig, jeg har startet i klassen til Mathea-Mari!!
                          -
                          Jeg la fra meg telefonen og ventet litt, før jeg så på den igjen. Jeg hadde startet i klassen til Mathea-Mari.. Hm..

                          *neste dag*
                          "Hade!" Ropte jeg til Mamma og føyk ut døra med Simen. Jeg hadde tenkt på det. Kanskje jeg burde like Mathea-Mari mer? Jeg skulle jo trossalt gå i klasse med henne dette året og Henriette var jeg allerede blitt kjent med.  Hmm.. Vi får se hvordan det går i dag..
                          "Hei Henriette!" Smilte jeg og gikk mot henne. Jeg ankom med bussen og hun ved skolen. 
                          "Hei!" Smilte hun tilbake. 
                          Vi gikk sammen inn til skolen.
                          Som vanlig satte Henriette seg ved Mathea-Mari. Men det gjorde ikke noe. Kanskje jeg hadde bestemt meg for å bli kjent med Mathea-Mari? Neh.
                          Så hadde vi gym. Vi skulle løpe en runde med hindre. Jeg løp ved Henriette. Hun løp i midten av meg og Mathea-Mari. 
                          Plutselig var det en gutt som kom løpende og krasja inni meg, jeg falt på gulvet med hodet først.
                          "Åh, se deg for litt da din .. Suppe!" Ropte Henriette til gutten, som bare trakk på skuldrene og løpte videre.
                          Mathea-Mari bøyde seg ned til meg.
                          "Hvordan går det?" Spurte hun bekymret.
                          "J-jeg ahr det bra!" Sa jeg kvikt og reiste meg, men je hadde fryktelig hodepine.
                          "Kom! Jeg kan følge deg til rektor" smilte Mathea-Mari og tok armen min og førte meg ut av gymsalen. 
                          Hele veien til rektor gråt jeg litt. Mathea-Mari trøstet meg. Henriette hadde blitt igjen i gymsalen, antakeligvis for å skjelle ut gutten med forskjellige suppe-kommentarer eller noe sånn. 
                          Rektor ringte hjem. Jeg hadde fått en liten hjernerystelse og måtte være hjemme i kanskje en uke.
                          Jeg sjekket instagram før jeg la meg på kvelden. 
                          "God bedring @******💕 Håper hjernerystelsen går over!" -Matheamari
                          Hadde Mathea-Mari lagt ut det der for meg? Awe! Kanskje jeg likte henne allikevell!
                          Det siste jeg tenkte på før jeg sovnet, var Mathea-Mari som trøstet meg, og Henriette som fortsatt skjelte ut gutten med suppeord
                          -
                          Hei dere! OMG! Henriette (ja, den ekte!) leser faktisk historien min! Ily💕☺️)
                          Sorry har skrivesperre så det blir litt dårlige deler😂✌🏼️