lises synspunkt - mandag 12:32
"haha, Isac få det brevet" Lo jeg og prøvde å strekke meg til det, men til ingen nytte, han strekte seg og holdt brevet langt oppe.
"Haha nei" Svarte han og åpnet det lille arket som var inni det, han begynte skate å lese.
"Til Lise" Startet han, han ga meg det ekle smilet da han fortsatte.
"Møt meg ve-" Mer kom han ikke til at han så bak seg, han fikk store øyne og ristet meg av han.
"Og hva i huleste er det dere tror dere gjør?" Nash hadde kommet og sett på hva vi gjorde, noe som gjorde meg flau, i og med at jeg lå oppå han...
"Ehh" Presset jeg frem, jo fler sekunder det gikk, jo flauere ble det.
"Først ligger dere sammen, og nå dette" Isac skulle til å avbryte han men var for sen.
"Og Lise, du er faen ikke stor nok til å fuckings med ha sex som 13 åring" Nesten ropte han, oo right in ma face, men ok, dette ble bare flaut!
"Det er jo ikke sån da" forsvarte Isac oss, han reiste seg opp, og det samme gjorde jeg.
Jeg kunne se skuffelsen i Nash's øyne og det så nesten ut som om at han var på gråten.
"Foresten Elena leter etter deg" Svarte han care og så vekk fra blikket hans, og ned på meg.
"Hæ, hvorfor det?" Spurte Isac og så rart på Nash.
Ja, og hvis dere lurer, Elena er x-kjæresten til Nash. De var sammen cirka 3 år før Elena slo opp, bare helt uten videre. Han ble helt knust og kikk ikke fra rommet sitt før fler måneder etter, snakk om kjærlighets sorg ass.
"Ser det ut som om jeg bryr meg? Gå å finn henne da" Svarte han spydig og snudde seg for å gå
"Du trenger jo ikke å være så frekk heller da" Ropte jeg mot han.
"Takk for støtten søss" Ropte han tilbake, gud, går det ann?
"For en dust" Mumlet jeg for meg selv, jeg ristet av meg gresset og tittet bort på Isac, han så slettest ikke glad ut.
Isac og Nash krangler vell ikke så ofte, så det gjør vel at de eneste kranglene de har blir skikkelig voldsomme.
I don't know.
"Du kan foresten få kjærlighets-brevet tilbake" Han lo en trillende latter og smilte med de fine hvite tennene sine.
"Hehe" Jeg tok i mot brevet og så på isac gå bortover mot inngangsdøren igjen, det var vell ikke lenge til det var time igjen.
Jeg hadde endelig tid til å lese brevet, så jeg tok det forsiktig fram og forsikret meg at det ikke var noen tilstede, det eneste jeg kunne se var trer som flagret til sides, den fine høst fargen hadde kommet til syne, jeg kunne spotte noen små søte førsteklassinger i enden av skogen, de dreiv å plasket i en stor dam vi pleier å få når det regner, forhåpentligvis kunne ikke de skade.
Så jeg åpnet brevet og en skrift jeg godt kunne ha skjennt igjen verden rundt kom til syne foran øynene mine.
Jeg begynte sakte å lese, ord for ord.
'møt meg bak skolen, nå i friminuttet! det haster. -Felix'sto det, eh okey?
hvis det hastet sån måtte jeg vell gå.
Jeg begynnte sakte å gå bortover den lange mur veggen, det var ikke lett og si hvor 'bak skolen'var, vi hadde jo tusen vis av kanter og vegger, som akkurat kunne være 'bak skolen'
Tilslutt endte jeg opp rett foran Felix, han hadde et stort smil om munnen, jeg tror aldri jeg har sett større.
"hei søta" Han kom nærmere og nærmere.
Jeg stoppet brått og begynte å lure på hva faen det var som fåregikk her.
smilet hans ble skittnere og skittnere, og jeg kunne ikke tro mine egne øyne på hva han nettop var i ferd med å gjøre.
__________
5 VOIT TIL NESTE FREDAG?
YOU ARE READING
My brothers bestfriend || Isac Elliot/NashGrier
Fanfiction"Nash, for helvete, få mobilen min!" Skrek jeg til han, jeg startet deretter å lugge han. "Søskenkjærlighet" mumlet Isac for seg selv. *Historien blir oppdatert hver fredag, blir utrolig glad for kommentarer og voits*
