THE SECRETS HIDING SPOT - norwegian

to ~ frienzona for life

Søndag

Jeg vandret nedover mot paddockene.

En, to, tre, fire, fem, seks, syv.

Zyn sto i den syvende paddocken. For seg selv dessverre, men utover dagen skulle jeg flytte Sproots til den ved siden av. Det var det som var planen i hvertfall.

Himmelen var grå og små dråper med vann falt mot bakken. På meg hadde jeg en utvasket, blå ridebukse, grønne støvler og en gul regnfrakk.

Jeg reiste meg opp på tå og la armene over det høye gjerdet. Jeg gransket hestekroppen som kom mot meg. Med rett trening, mat og muskler kom hun til å bli riktig så lekker.

Hun stoppet, centimeter foran meg. Hodet var heiset og plutselig kunne jeg kjenne varm hestepust rett i ansiktet. Jeg måtte le før jeg kastet litt luft mot neseborene hennes tilbake. Hun rykket til, sperret opp øynene og travet energisk i sirkel før hun kom tilbake. Bevegelsene var fjærete og nakken krummet seg.

"Skvatt du?" Lo jeg lavt. Hun strakte på halsen og snuste i luften og var like ved å treffe nesetippen min med mulen sin.

"Det hadde jeg vist glemt. Jeg har epler til deg." sa jeg med en varm stemme. Jeg stakk hånden min ned i den store lomma på regnfrakken og fisket opp fire eplebiter jeg hadde kuttet opp tidlig den morgenen.

Jeg strakte ut hånden min og hun gomlet fornøyd i seg frukten. Og i stedet for å trekke hodet tilbake, hvilte hun hodet på hånden min. Noe som resulterte i masse skum og hestespytt på håndflaten.

"Godt, hæ?" Når hun hadde tygget ferdig, begynte hun til og med å slikke skummet av håndflaten. Den myke tungen til Zyn kilte mot huden min og jeg kunne ikke for latteren.

Du tenker sikkert, det kiler jo ikke det. Men jo, jeg er ekstremt kilen, så det gjorde det!

Når halvparten av eplebitene var i magen til Zyn måte jeg bevege meg inn i stallen for å gjøre klar Sproots.
~
Jeg sto ute på tunet, klar til å sette meg opp på Sproots da telefonen min ringte. Jeg trakk den opp fra lomma og så Jace's navn på displayet.

"Heisann!" Sa jeg muntert.

"Møtes ved åskammen?" hørte jeg i den andre enden.

"Klart det!" Svarte jeg

"Ses der!"
Sa han før han la på. Javel, lengste samtalen noen sinne eller?!

~

Jeg kastet meg opp på Sproots før vi trasket hurtig av gårde.

Jeg fattet galopp på akkurat samme sted som jeg hadde gjort dagen før. Små regndråper traff ansiktet mitt og kjølte meg ned. Noe som egentlig var veldig deilig. Grusen gikk over til gress, og etter omtrent tretten meter på det myke underlaget sakket jeg av til trav.

"Heisann!" Jeg hadde nådd åskammen og skrittet opp på siden av Jace og Galaxy.

"Hei selv." sa han stille, blikket var fortsatt rettet framover, altså ikke på meg.

Siden jeg aldri hadde vært så nært kanten hadde jeg heller aldri sett stranda som lå 200 meter under åskammen på denne siden. Det var ganske bratt men om man tok av til høyre isteden for opp til åskammen tror jeg man kunne ende på stranda. For like bak en lav haug kunne jeg spotte den smale grusveien. Men om ikke kunne vi vel ha gått gjennom skogen, men hva vet vel jeg.

"Kan vi ikke prøve å dra til stranda?"

Først nå så han på meg. Øynene var sperret opp og han så på meg som om jeg hadde planer om å gjøre en skikkelig fæl forbrytelse.