The dance girl sesson 2

1 - gravplassen

2 år er gått. 2 år siden jeg mistet sønnen min. Tårene triller sakte ned kinnet mitt. De trygge armene til Liam omfavnet meg.
Jeg følte meg alltid så trygg hos han.
Liam var alltid der for meg.
Så klart har vi kranglet et par ganger. Kanskje spesielt etter at William døde... Det er veldig trist å tenke på, men vi er venner igjen nå. Disse kranglene hadde og så gjort at vi ble knyttet sterkere til hverandre.
"I love you babe" jeg kjente den varme viskende stemmen hans mot øregangen min. Jeg reiste meg opp å kysset han på munnen "Love you more"
Hvorfor skulle Liam alltid
få meg i bedre humør?
Det vet jeg ikke, men jeg vet at jeg elsker han bare mer og mer for hver dag som flyr forbi.
"Ey babe. I have a surprise for yah." Klang stemmen inn i øregangen min igjen.
"What?" Lo jeg. Jeg snudde meg å så ned på steinen William igjen før jeg snudde meg å begynte å gå sakte ut fra gravplassen.
"Baaaabe waiiit" ropte Liam. Jeg stoppet opp å så meg over den lave skulderen min for å se etter han. Han var ikke der. Jeg snudde meg igjen å så rett inn i et par krystallklare brune øyner. Det var hans. Hans. Min andre halv del sine. Jeg elsket han. Liam. Min Liam. Min engel.
"Hey there babe" sa han mykt å flyttet det tomme blikket sitt inn i øynene mine. Her sto vi og bare stirret inn i øynene på hverandre. Han løftet meg opp å presset leppene sine mot de frosne leppene mine (bildet) jeg elsker han så høyt. Ingen kan slå det han har tatt av meg. Han har bokstavelig talt tatt den andre halv delen av hjertet mitt.
Liam's POV:
Her sto vi og bare stirret inn i øynene på hverandre. Jeg løftet henne opp å presset leppene mine mot de frosne leppene hennes (bildet) jeg elsker henne så høyt. Ingen kan slå det hun har tatt fra meg. Hun har bokstavelig talt tatt den andre halv delen av hjertet mitt.
Jeg slapp henne ikke ned med en gang. Når jeg satte henne ned å så inn i hennes krystallklare blå øynene hennes la jeg merke til det. Et par enslige tårer trillet ned kinnet hennes. Jeg kysset vekk de to små tårene som hadde lagt seg på kinnene hennes.
"I love you babe" sa jeg å tok hånden hennes å flettet den sammen med min. Kan vi ikke kalle de puslebrikker fordi med payno følte jeg meg alltid på topp. Hun lyste opp dagen min. Ingen hadde funnet den ekte meg før nå. Først nå etter 4 1/2 år sammen med min fantastiske jente fant jeg ut at jeg hadde funnet den ekte meg og ikke minst den personen som alltid kunne få meg til å smile. Nei. Ikke et fake smil som jeg hadde før. Dette var ekte. Virkelig ekte. "I love you more Li" sa hun å kysset meg på munnen en rask gang. Jeg elsket henne mer enn noe annet. Hun var enda lavere enn meg så hun måtte enda stå på tærne. Hun er bare herlig. Min Payno. Bare min. Smilet mitt jeg aldri visste jeg hadde. Takk til henne. Jeg elsker henne. Ingen skal ta henne fra meg og nå er jeg spent på reaksjonen hennes. Jeg har en liten overraskelse til henne om en ukes tid til. Så nå begynner nervene, men jeg elsker henne uansett.
--------------------------
Da var del 1 av sesong 2 ute.
Hva syntes dere?
Kommer dere til å lese?
Vet ikke helt når neste del kommer, men her er del 1 i hvertfall.